Et mysterium

Det foregår støtt og stadig såkalte “mystery KALs” på Ravelry – KAL eller knitalong betyr samstrikk, der flere strikker samme oppskrift, og så skravler man gjerne på forum om prosjekter og garnvalg og eventuelle problemer og utfordringer og lure tips og triks underveis. En mysteriesamstrikk vil si at en designer legger ut en ny oppskrift i flere omganger (uten bilder av det ferdige produktet), og så strikker man i vei etterhvert som mønsteret legges ut, uten egentlig helt å vite hva man strikker.

Nå fikk jeg se et bilde av starten på sjalet Funkia, designet av Mia Rinde, som har en mysteriesamstrikk gående akkurat nå – og siden jeg syns sjalet så ut til å ha potensiale til å bli skikkelig fint hev jeg meg med. Jeg liker i grunnen å vite hva det er jeg driver og strikker på, så samstrikk av denne typen har aldri vært min greie, men denne gangen var jeg visst lett å friste. Bladmønster er fint!

Jeg ville ha et grønt sjal, og lette i garnlageret etter garn med litt sjatteringer i fargene, siden jeg så for meg at det ville bli fint til bladmønsteret i sjalet. Valget falt på Mithril fra Verdant Gryphon, et mykt og deilig, håndfarget og temmelig tynt garn i ren ull. Grønnfargen er superfin, syns jeg!

Oppskriften legges ut i fire omganger, jeg har strikket del 1 og er klar for å starte på del 2 som kommer i dag. De to siste bitene i puslespillet kommer i løpet av de to neste ukene. Har du lyst til å hive deg med på samstrikk kan oppskriften kjøpes her, den selges med 50% rabatt ut mai måned.

Spragledebut

For et års tid siden vant jeg en hespe Wollmeise twin i fargen Verhext und verratzt (hei Rampusen, takker og bukker!:) – og den har fått ligge og godgjøre seg litt i lageret mens jeg funderte på hva garnet skulle få bli. Fargen går fra nesten svart via mørk lilla til mørk burgunder-cerise-rosa-ish, og siden fargevariasjonen i hespen er såpass stor satset jeg på at et sjal i rillestrikk ville bli riktig til garnet. Fargene går mer over i hverandre når man strikker riller, jeg syns fargevariert garn får et mer spraglete uttrykk i glattstrikk.

Hitchhiker må vel være en av de største sjalfavorittene på Ravelry, nesten ti tusen prosjekter er registrert i skrivende stund, og i likhet med flertallet av de mange tusen som har strikket Hitchhiker syns jeg sjaloppskriften er en perfekt match til garn med en del fargevariasjon. Det håndfargede garnet får spille hovedrollen når sjalet stort sett består av riller, garnfargen drukner ikke i mønsteret – og uten litt sprekt garn kan det særdeles enkle og greie sjalet kanskje bli pittelitt …kjedelig?

Jeg har strikket en del med Wollmeise tidligere, men har holdt meg til garn som er tilnærmet ensfarget, dette var første gang jeg var i besittelse av en såkalt multicolor-hespe. Garn med mye fargevariasjon er ikke helt min greie, men denne fargen likte jeg. (Nerdeinfo: Jeg syns Verhext und verratzt ser mer blålig og lysere og mer fargevariert ut på de aller fleste bildene jeg har sett, inkludert bildene på Wollmeise sine egne nettsider. Min hespe var mørk, hovedfargen er svart eller veldig mørk gråsvart, og den har fint lite blåskjær. Hespen er mye finere i virkeligheten enn på bilder, syns jeg.)

En hespe med Wollmeise twin veier 150 gram, jeg strikket til det var tomt for garn, og endte med 41 tagger på sjalet. Sjalet er godt over to meter langt, og passer finfint til å surre et par ganger rundt halsen. Et veldig enkelt sjal å strikke, og dessuten et greit gavesjal – de fleste sjal jeg har vært borti må blokkes i fasong etter vask for å se bra ut, men her trenger ikke mottager tenke på denslags. Jeg blokket ikke Hitchhiker (å “blokke” i sjalsammenheng er å strekke sjalet i fasong i våt tilstand, for så å spenne det opp med nåler og eventuelt vaiere. Når man spenner opp sjalet og lar det tørke vil hullmønsteret i sjal komme mye bedre frem.), det holdt å bare strekke litt forsiktig i sjalet etter vask, og la det tørke liggende.

Hurra for 17. mai!

Gratulerer med dagen – og takk for mange fine kommentarer på forrige blogginnlegg om 17.maikjolen! Selvfølgelig må man vise skrytebilder av kjole og jente, også – det er jo kjekkest å se strikkeplaggene i bruk, ikke sant?

17.mai har blitt grundig feiret, med intet mindre enn to barnetog, flaggvifting og ballonger og pavlova og is. TO is, til og med, såpass mye godt ble det at frøken Tre så seg nødt til å spørre “e’ det lørdag idag, mamma?” ;o)

Knappe tjue grader og stort sett overskyet er finfint mariuskjolevær, og det lille blondeskautet jeg strikket til 17.mai for to år siden fikk dekke ørene i år også.

Fortsatt god 17.mai til deg! :)

Rødt, hvitt og blått

Kjolen med Voss-mønster, som jeg strikket for to år siden, holdt faktisk to 17. mai-feiringer (og noen julaftener og diverse andre festligheter innimellom) – men i år måtte treåringen ha nytt antrekk til nasjonaldagen. Jakten på fine strikka festdrakter, bunader og kjoler startet, men jeg klarte ikke å finne en oppskrift som passet helt med det jeg ville ha. (Ikke at jeg egentlig visste hva jeg ville ha, heller. Men jeg visste i hvertfall ganske godt hva jeg ikke ville ha!)

Jeg liker veldig godt fasongen på Vossamønster-kjolen, den har (enormt) mye vidde i skjørtet, jeg syns det gjør at den ser litt ekstra staselig ut, samtidig som kjolen har smalt liv og sitter flott på. Oppskriften til Voss-kjolen fins i heftet som heter Dale baby klassisk, men kjolen fins bare i størrelser opp til tre år. Altfor lite til min lange treåring, som trenger (minst) størrelse fire år, gjerne enda litt større. Uansett hadde jeg ikke lyst til å strikke en kjole helt lik den hun har hatt tidligere, men så var det den fine fasongen og passformen, da…

Dessuten syns jeg mariusmønsteret, aller helst i originalfargene rødt-hvitt-blått, er knallfint til 17.mai (og resten av året, forsåvidt). Kjole som matcher flagget, ikke dumt! Sandnes Garn (som har rettighetene til strikkeoppskrifter med mariusmønster) har brukt mariusmønsteret på temmelig mange ulike kjoler og tunikaer, men ingen som jeg følte klaffet helt.

Hva gjør man da? Jo, man lager sin egen hybridoppskrift. Jeg strikket en kjole med omtrent samme fasong som Vossamønsterkjolen, vidt skjørt og forholdsvis smalt “bunadsliv”, med mariusmønster på skjørtet og en bord som “belte” på stakken. Jeg ville ha en kjole med mye vidde i skjørtet, og stor skjørtevidde betyr uendelig mange masker på pinnen. Uendelig mange masker på pinnen betyr at kjolen tar temmelig lang tid å strikke, og at man kanskje ikke er så fryktelig smart hvis man starter på prosjektet like før april blir til mai når deadline er den 17. Men dét tenker man selvsagt ikke på mens man driver og planlegger. Her ble det tendenser til nistrikking, med andre ord.  Jeg liker å strikke på gefühlen, uten oppskrift, men dette var likevel et ganske skummelt prosjekt å starte på, for supervid kjole str 4-5 år på pinne 2.5 tar tid og da er det kjedelig om man bommer totalt!

Men heldigvis: det ble ikke bom! Jeg er superfornøyd, og syns kjolen ble knallfin – sånn i all beskjedenhet. ;o)

17.maikjolen er strikket i Sandnes Lanett, og jeg brukte ganske nøyaktig 365 gram, eller sånn omtrent 1450 meter garn. I fjor høst strikket jeg mariustunika i samme garnet, og tunikaen nupper en hel del etter ikke spesielt mye bruk, men siden Lanett har de fineste rød- og blåfargene av babyullen jeg sjekket ble det vinneren denne gangen også.

Skrytebilder av kjole i bruk kommer den søttende!

Ikke helt prikkfritt

17.mai-kjole til treåringen er under produksjon, og siden kjoleprosjektet er svært og digert og såpass tidkrevende og kjedelig at jeg mer enn én gang har vært særdeles fristet til å slenge hele prosjektet i en skuff og stikke og kjøpe antrekk til frøkenen til 17.mai, så ble jeg aldeles nødt til å legge opp til litt pausestrikk.

Og når jeg ikke helt vet hva jeg skal strikke, eller når jeg egentlig mangler strikkelyst, eller når jeg trenger litt instant gratification og har lyst til å strikke noe som blir ferdig på en kveld eller to, ja da strikker jeg luer. Fortrinnsvis barneluer. Muligens ikke så overraskende, da, at treåringen har lueskuffen full og vel så det.

Luebrukeren har bestemt at det kun er supermyk nuppemerino som duger til luer, og siden jeg ville strikke en tynn lue til vårbruk ble valget Drops baby merino og pinne 2.5. Regner med at hele strikke-Norge allerede har fått med seg at Garnstudio har 35% rabatt på alt av ull og ullblandinger i hele mai, og der har du en finfin mulighet til å fylle på garnlageret med Drops baby merino og 23 andre ullgarn.

Jeg strikket i vei på gefühlen, med samme prikkemønster som jeg brukte i denne polkadottkjolen, og det skal vel ikke utelukkes at jeg muligens ble en smule inspirert av de nyeste Conversene mine?

Om du også vil strikke lue med prikker, og helst strikker etter oppskrift, så ser jeg at  Petite Purls har en oppskrift som ikke er ulik min prikkelue (men i tjukkere garn). Til sammen litt over et nøste Drops baby merino gikk med til prikkete lue i størrelse sånn omtrent 4-5 år.

Sånn, tilbake til kjoleprosjektet… lenge til 17.mai, sant?