Monday, October 19, 2015

Hei, høsten!

Femåringen har, som ivrige blogglesere muligens ikke kan ha unngått å få med seg, GULT som yndlingsfarge. Mens jeg, jeg liker grått – og kompromisset blir, logisk nok, kombinasjonen grå/gult. Avkommet har opptil flere gensre og jakker i grått og gult, og vi blir tydeligvis ikke lei, grått og gult er og blir fryktelig kult stilig!

1-IMG_4555

Jeg startet på nok en grågul genser for en del måneder siden, men av uvisse årsaker ble genseren ikke mer enn en gul vrangbord og et par grå striper før den havnet på bunnen av UFO-haugen. Den opprinnelige planen var egentlig en helt enkel stripegenser, men da jeg plukket den spede genserstarten fram igjen for en ukes tid siden fikk jeg lyst til å strikke lomme på gensermagen. Så da gjorde jeg det. Og etterhvert skjønte jeg at stripegenseren rett og slett hadde lyst til å bli Uglegenseren Reidar (som du finner oppskrift på her), og som jeg har strikket et eksemplar av tidligere, da femåringen var tre. Forrige utgave av Reidar kan du se her.

Jeg strikket i en lett blanding av tynne totrådsgarn, jeg har brukt både Nøstebarn totråds, Holst supersoft og Blackhill højlandsuld. Til sammen forsvant 175 gram ut av lageret.

2015-10-106

Genseren ble i største laget, så jeg hev den i maskinen på et program som behandler ull litt i overkant røft. Dermed tovet genseren litt og ble supermyk og deilig (såpass at ettåringen rett som det er knabber uglegenseren for å kose og klemme litt på den, "ååååh…!" sier den ullelskende lille knotten og nikoser seg). Fremdeles litt å gå på i størrelsen, men helt klart brukbar nå i høst.

5-2015-10-18

Luen som frøkenen har på seg er Surrelue, som du kan lese mer om her (og kjøpe oppskrift på her).

1-bilde 1 (79)

Tuesday, October 13, 2015

Kroningsdag

Femåringen er en fornuftig frøken som absolutt ikke liker å fryse, og som er godt over gjennomsnittet glad i ull. Hun mener bestemt at luesesongen er godt i gang, mens mammaen frykter at det kan bli i overkant svett med ull på hodet på finværsdagene nå i oktober, så da utvidet vi hodeplaggbeholdningen med et pannebånd. Greit å holde ørene varme, og samtidig få litt luft på toppen og vind i håret.

1-IMG_4420

Og hvilken femåring kan motstå et prinsessekronepannebånd? Ikke min i hvertfall, selv om hun egentlig ikke er av den spesielt prinsessete typen. Jeg brukte ikke oppskrift, strikket tagger på gefühlen til pannebåndet var passe langt. Kjapp liten sak ferdig på et par timer, og til et kronepannebånd røk det med et knapt nøste Drops big merino. Ikke det helt store innhugget i garnlageret, altså.

2-2015-10-105

Jeg hadde perler i alskens farger, og lot femåringen velge selv hvilke som skulle få pryde prinsessekronen: "Eg vil ha en av hver! En hel regnbue, mamma!" Selvsagt. Selvfølgelig ville hun det. Sin mors datter, miljøpåvirket, hjernevasket og alt det der.

1-bilde 2 (68)

Fint ble det! Et gult et står visst også på ønskelisten, og dermed på mammaens strikkeliste.

Monday, October 12, 2015

Flettefrøken

Femåringen har sansen for Goldilocks-toppen jeg strikket i sommer, og ville gjerne ha en til. Ullskuffene begynner å fylles opp, men flere vester og kjoler til barnehagebruk trenger man vel alltids?

1-IMG_4394

Oppskriften (som du kan kjøpe på Ravelry, her) er umåtelig detaljert og omstendelig skrevet, og det fristet egentlig ikke så voldsomt å gå i gang med en til. Oppskriften er på intet mindre enn elleve sider, og absolutt ingenting overlates til tilfeldighetene, men om du gjør som designeren befaler blir resultatet skikkelig bra, altså. Mange fine små detaljer og lure løsninger. (Og nå lurer jeg på om ikke en av jentene trenger en Goldilocks-kjole også. Mulig det, mulig det.)

6-2015-10-102

Jeg gjorde en del av de samme endringene som forrige gang, jeg ville fremdeles ha topp og ikke kjole, og denne gangen strikket jeg en smalere variant. Jeg valgte samme garn som til forrige utgave av Goldilocks, Drops baby merino, og brukte ganske nøyaktig tre nøster. Mykt og deilig, og strukturmønsteret kommer tydelig fram – minuset er at garnet både nupper og siger en del. Men mykt er det. Og så syns jeg fargen var fin!

2-2015-10-103

Saturday, October 10, 2015

Ugle nummer tre til hun på fem

Femåringen har hatt to ugleluer, begge høyt elsket, men nå var uglen for liten og ønsket om en ny var stort.

1-IMG_4426

Jeg strikket i Drops merino extra fine (holdt dobbelt), og tilpasset masketall etter garnet. Dermed blir det en nokså tjukk, tett lue til kalde høst- og vinterdager – egentlig altfor varm til å bruke nå, men femåringen har likevel valgt seg ugleluen opptil flere barnehagedager den siste uken, uglen er nemlig så aldeles uimotståelig fin. Og uimotståelig fin er jo ungen også, sant vel?

1-2015-10-101

Nå har jeg strikket intet mindre enn fire fem ugleluer, femåringen fikk en da hun var to, enda en da hun var tre, og så har jeg strikket en voksenlue, og jammen har jeg ikke strikket en dukkelue også. Trygt å si at denne oppskriften har blitt en aldri så liten favoritt, da altså. Du finner den på Ravelry, her – tilgjengelig på engelsk, fransk, russisk og islandsk.

1-2015-10-10

Monday, October 5, 2015

Seige sauer

Jeg kjøpte et par hesper nesten helt gratis naturhvit og gråbrun rett-fra-sauen – ullgarn i Tallinn for noen år siden, og hva kunne vel passe bedre enn å la den sterkt saueduftende ullen få bli …sauejakke?

4-bilde 4 (32)

Jeg strikket en grønn/hvit Sinnasaujakke i vår, den kan du se her – den grønnstripete jakken brukes mye og jeg kunne absolutt trenge flere kofter og jakker. Men Sinnasaujakke versjon 2.0 viste seg å bli et fryktelig seigt prosjekt – bokstavelig talt. Garnet var svært så ubehandlet og inneholdt forholdsvis heftige mengder lanolin, sånn i tillegg til kvist og diverse vegetasjon (og en og annen liten dært med noe seigt, svart noe som jeg valgte å ikke prøve å identifisere, men heller fortrenge) – og det var ikke veldig behagelig å strikke med, syns jeg. Garnet sklei ikke på pinnene, jeg ble klissete på nevene og strikkehastigheten min gikk ned med opptil mange masker per minutt - ja, jeg tok tiden. Strikkenerder gjør sånt.

Jeg startet på jakken for sånn omtrent 11 uker siden, ifølge instagram – da postet jeg nemlig dette bildet. Bakt kanelsnurrer hadde jeg også!

1-bilde 1 (76)

I sommer fikk hele saueflokken ligge og hvile seg, mens jeg strikket på alt mulig annet. Med september og kjølige dager kom jakkestrikkelysten lysten på ny jakke sakte snikende, og til slutt bestemte jeg meg for at NÅ skulle sinnasauen gjøres ferdig. Vanligvis veksler jeg mellom flere prosjekter og strikker litt her og litt der, men nå var jeg skikkelig streng og fikk ikke lov til å strikke noe annet før sauene var ferdige. Det resulterte i total strikkevegring i en liten uke, mens jeg ventet på at jakken skulle ta hintet og strikke seg ferdig selv.

2-bilde 2 (66)

Kunne ikke gi meg på tap, sant? Tanken på hekling og klipping og ferdig jakke lokket. Det er altså så artig å klippe opp jakker!

3-bilde 3 (52)

Jakken ble vasket i maskin på et program som behandler ull hakket røffere enn det ullprogrammet gjør, i håp om at den skulle bli litegranne tettere og tove bare pittelitegranne, og det fungerte finfint. Jeg har ikke løpemeter eller annen info om garnet, men det var totråds, og det så ut til å være litt tjukkere enn Rauma finull og Kauni 8/2. Sauene ble i hvertfall ulne og gode, og jakken ble ordentlig varm og deilig og helt passe stor.

Jeg brukte totalt 395 gram umerket og ubehandlet estisk ull, jakken ble veid etter vask så det er ikke inkludert kvist og uidentifisert rusk og rask.