Saturday, December 31, 2011

Oppsummering av strikkeåret 2011

I løpet av 2011 strikket jeg 60 plagg, pluss noen påskekyllinger, en ugle, en puff og diverse småtterier – til sammen omtrent 22 kilometer garn. Ganske nøyaktig halvparten av prosjektene var gaver, og et av årets nyttårsforsetter blir å strikke færre gaver og mer til meg selv! Bare sånn omtrent 7 prosjekter ble værende hos meg, og da stort sett luer og småplagg. 2012 skal bli et egostrikkeår!

Et utvalg av 2011-produksjonen

Ikke overraskende ble snart-toåringen min den store vinneren, med hele 22 av plaggene. Hun fikk en heldress, en jakke, tre kjoler, to gensre, fire vester, tre par votter, tre luer og litt annet småplukk. Alt i ull, så denne ungen fryser ikke i vinter!

Et utvalg strikk til avkommet 2011

Det som derimot var ganske uventet, var at 2011 ble Det Store Sjalåret. Jeg meldte meg inn i Ravelrygruppen 11 shawls in 2011, men uten de helt store sjalstrikkeambisjonene – jeg så for meg at jeg muligens kom til å strikke en fire-fem sjal i løpet av året. Der tok jeg feil, gitt: hele 16 sjal kom av pinnene i løpet av 2011! Grått er årets farge, nesten en tredjedel av prosjektene har grå bunnfarge – og at jeg liker planter og dyr er ganske tydelig, siden 15 av prosjektene er dekorert med blomster, snegler, dinosauruser, elefanter, fisk og denslags.

2011 var også året jeg begynte å strikkeblogge – det første innlegget ble skrevet 28. februar, og i månedene som har gått har jeg skrevet 64 blogginnlegg og fått 66 følgere og 450 koselige kommentarer! Tusen takk – og godt nyttår! - til alle som leser, følger med og kommenterer - vi snakkes i 2012!

Sunday, December 25, 2011

Julegavesjal

Et julegaveprosjekt som nå kan vises fram: sjalet Traveling woman, som er tilgjengelig som gratismønster på Ravelry (mønsteret fins i tillegg i en oppgradert versjon som koster 6 USD). Sjalet er strikket i ull/silke-blandingen Holst Samarkand, i fargen aubergine (som er umulig å få tatt bilde av i dårlig vinterlys, disse bildene gjengir fargen litt bedre, syns jeg).

 sjal

Enkelt og greit sjal som er ganske kjapt å strikke, mønsteret er intuitivt og lett å huske. Til dette sjalet gikk det med hele 45 gram av den tilsynelatende uendelige 500-gramskjeglen med Holst Samarkand som jeg kjøpte i høst. Syns Holst Samarkand er et godt garn å strikke med, og etter vask blir garnet bra mykt (selv om det ikke er rett-mot-huden-mykt på samme måte som silkeullen fra Nøstebarn og DUO, for eksempel). Nå når julegavestrikkingen er unnagjort (eller, nesten unnagjort - “noen” fikk nemlig en halv lue med pinner og det hele under treet, og jeg regner ikke med han har lyst til å strikke luen ferdig selv!) er planen å bruke en del av 500-gramskjeglen i mørkegrå Samarkand som jeg har liggende til å strikke Plain and Simple til meg selv. For i 2012 skal jeg egostrikke mer – trur eg…

Sunday, December 18, 2011

U-hu-ugle

Egentlig nistrikker jeg julegaver for tiden, og siden jeg, tradisjonen tro, begynte julegavestrikkingen altfor seint i år også begynner det å haste litt. Men så var det denne uglen, da – jeg syns den var så kul, og så fant jeg passende garn i lageret, og plutselig hadde jeg visst lagt opp. Sett sånt. Ugleputen passer flott i sofaen på hytten, og hytten må jo også få julegave, sant vel?

U-hu-ugle

Ugleputeoppskriften er gratis, og fins på Ravelry.

Jeg hadde fire naturfargede nøster Polaris på lur i lageret (en gang var planen at nøstene skulle bli en sau!) – og fortrengte glatt hvor kjipt jeg syns det var å strikke med dette garnet. Strikket en puff i Polaris i vår, og det var hard jobbing, altså! Garnet er kjempetjukt og så treeegt å strikke med, det glir utrolig dårlig på pinnene og det blir fort temmelig tungt å strikke med så tjukt garn. Ikke holder det ferdige produktet seg spesielt fint heller, Polaris nupper og loer en hel del etter litt bruk. Får la denne uglen sitte mest på stas, sånn at den forhåpentligvis holder seg noenlunde fin i fjærene.

Ugle

Til øyne og nebb har jeg brukt en rest grå Polaris, pluss lys grå og turkis Eskimo.

Tuesday, December 6, 2011

Nissefest

For noen år siden laget jeg en diger flokk tova nisser. Mange av nissene fikk nye hjem rundt omkring i distriktet, men en liten gjeng er fremdeles her hos meg. Nå har nissene endelig fått komme opp og fram fra kassene sine, og etter lett frisering av skjegget (hvem hadde vel ikke mistet piffen av å ligge nedpakket i omtrent et år?) er de klare for julefeiring! (Og siden vi våknet til postkortperfekt julesnø i dag måtte nissene stille opp i hagen for fotografering.)

Snø i skjegget

Nissene er enkle å strikke, og toves i maskin, mens skjegget (som muligens er det mest tidkrevende i hele nisseproduksjonsprosessen!) er laget av ukardet ull fra Hillesvåg. Ønsker deg en fin desember og julegavestrikkeinnspurt! :)

Thursday, December 1, 2011

Perler på en snurr

Snurrehalsen skal bli julegave, og siden jeg er helt fullstendig sikker på at mottager ikke leser bloggen min blir prosjektet vist fram allerede, selv om det (heldigvis!) er noen uker igjen til julaften. Enkel og grei lang perlestrikket hals, gratis oppskrift finnes hos Marte Helgetun. Innlagt snurr gjør at den legger seg fint når den tas to ganger rundt halsen.

Hals med snurr

Marte Helgetun foreslår dobbel Fin (en alpakka/silkeblanding fra Du store alpakka) på pinne 5.5 – jeg ville bruke garn fra lageret mitt, så jeg har strikket med enkel tråd Drops Lima fra Garnstudio (en myk og deilig blanding med 65% ull og 35% alpakka) på pinne 5. La opp litt flere masker enn i oppskriften, og syns lengden ble akkurat passe. Perlestrikket i vei til jeg hadde brukt fire nøster Lima, da var halsen blitt circa 23 centimeter brei. Enklere kan det vel nesten ikke gjøres, og jeg syns halsen ble både stilig og fin. Nesten så jeg har lyst til å beholde den selv.

Garnstudio har forresten alpakkafest ut året, med 25% rabatt på alle alpakka- og alpakkablandingsgarnene sine – fin anledning til å fylle opp litt i garnlageret! 

Thursday, November 24, 2011

Vindskeiv

Julegavestrikk pågår – men siden mottager trolig ikke er blant de ivrigste leserne av strikkeblogger så blir denne luen vist fram allerede. Oppskriften er Windschief av Stephen West – enkel og grei, og ganske kjapp å strikke. Det elastiske ribbestrikkpartiet gir luen utrolig god passform, og jeg syns dessuten luen er kjempestilig – så sannsynligheten er rimelig stor for at det blir strikket flere vindskeive luer etterhvert.

Jeg mistenker at ganske så kløfritt superwashgarn må være det rette valget til denne mottageren, så derfor ble luen strikket i Drops Karisma fra mitt temmelig store Karismalager. (Jeg fikk nemlig en vill idé om å hekle et digert teppe i Drops Karisma, så på et Dropssalg i fjor en gang ble forholdsvis store mengder av dette garnet innkjøpt – jeg glemte bare en pitteliten detalj: jeg kan virkelig ikke hekle…) Med denne luen har Karismalageret minket med sånn omtrent et og et halvt nøste, men jeg har nok garn igjen til et par luer til. Kremt.

Manglet passende modell og denne luen gjør seg helt klart best med et hode inni, så da tager man hva man haver (med god “hjelp” av en ivrig ettåring som lurte veldig på hvorfor mamma tok lue på en gul ballong!) - men se her hvor fin Windschief egentlig er!



Noen lurte på hvordan man strikker votter, ermer, buksebein, luer og denslags på to korte rundpinner i stedet for på strømpepinner, så jeg har tatt et par bilder for å vise:
Jeg fordeler maskene på to korte rundpinner:



Og så strikker jeg rundt, i grunnen helt som vanlig. Maskene på én rundpinne strikkes med “halen” på den samme rundpinnen (som man alltid gjør når man strikker med rundpinne) – det er med andre ord alltid en rundpinne som hviler og ikke er i bruk. På bildet under strikker jeg med den fremste rundpinnen, rundpinnen bak er bare maskeholder. Når alle maskene på pinne 1 (fremst) er strikket, begynner jeg å strikke med pinne 2 (bak) mens pinne 1 hviler. Og sånn går no dagan…



Jeg strikker som regel heller med to korte rundpinner enn med strømpepinner – og for de av oss som ikke er strømpepinnefans er magic loop enda et alternativ.

Saturday, November 19, 2011

Pakkelykke

I går var det kjekt å  hente posten! Vanligvis når jeg finner pakker i postkassen er det fordi jeg har internetthandlet (og siden jeg som regel greier å holde styr på innkjøpene er det få overraskelser å finne) – men i går lå det TO pakker i postkassen min, og det uten at jeg har bestilt noe som helst!

G-Anette hadde give-away på bloggen sin for litt siden, og av 146 (!) deltagere var jeg så heldig å bli trukket ut. Jeg fikk velge en flott strikketøypose fra eplabutikken hennes, og med så mange fine å velge i er det ikke så rart at jeg hadde lange diskusjoner med meg selv før jeg klarte å bestemme meg for hvilken jeg hadde mest lyst på – men siden jeg er veldig glad i rødt måtte det nesten bli en herlig rød retroblomstrete variant. Og ikke nok med det, Gry-Anette hadde puttet både maskemarkører og et digert nøste Online sokkegarn oppi strikketøyposen! Tusen hjertelig takk!

maskemarkører

Og så pakke nummer to: uten noen grunn som helst har supersnille Nita (bloggen hennes finner du her) sendt meg to myke, deilige hesper BFL ull, Dazzle fra Natural Dye Studio, i en fantastisk fin, grålilla farge! Tusen, tusen takk, Nita – et nydelig garn som jeg gleder meg til å strikke med.

Dazzle DK i farge heather

Tuesday, November 15, 2011

Hurra, heldress!

Garnet til “Heil dress i dobbelt 2-tråds garn” fra Strikk til nøstebarn lå klart (til og med ferdig nøstet opp) lenge, lenge – men av en eller annen grunn rykket dressen stadig bakover i den hurtig voksende strikkekøen. Jeg syns dressen virket så umåtelig, usannsynlig, utrolig  k j e d e l i g  å strikke, men nyttig, jada, absolutt – så jeg fikk den på pinnene, til slutt.

Dressen ble såvidt påbegynt helt i starten av mars, og siden snøklokkene så smått hadde begynt å titte fram og solen varmet nok til at tjukk ull ikke var påkrevd antrekk innså jeg jo at ungen ikke fikk noen hjemmestrikket ulldress den vinteren. Dermed ble planen at heldressen skulle passe nå fra høsten av, og siden det ikke akkurat hastet med å få den ferdig har den bare blitt strikket på ganske sporadisk, innimellom mer spennende prosjekter. Lenge var den et prosjekt av typen orker ikke vil ikke gidder ikke, så den lå nå der i strikkekurven, halvferdig, og irriterte meg. For heldress er virkelig kjedelig å strikke – jeg er ikke spesielt glad i å strikke verken ermer eller bein, og denne har jo intet mindre enn tilsammen fire av sorten. Å strikke glattstrikk fram og tilbake er heller ikke særlig festlig. Og når jeg ikke engang likte mitt eget fargevalg lenger så ble hele prosjektet ganske lite lystbetont. Men plutselig var det november og såpass kaldt ute at ungen faktisk hadde bruk for en ulldress, og dermed klarte jeg endelig å få resten av elendigheten den nyttige, fine, kjekke dressen unnagjort.

Nøstebarn-ribbebukse utenpå heldress? Jepp, god plan!

Etogethalvtåringen min er lang for alderen, så jeg la opp til størrelse 3 år. Noen centimeter ekstra lengde i både bein, ermer og rygg, siden ryktene forteller at dressen er litt kort både her og der. Den passer finfint nå, og jeg krysser fingrene for at knøttet kan bruke dressen i to sesonger (for jeg strikker ikke en til!). Dressen er grundig testet allerede – på bildet under er den en tur på Akvariet og hilser på pingvinene. (Okei, passformen ser noget tvilsom ut på dette bildet, men det er fordi “noen” ikke gadd å stappe ribbestrikken nederst på dressen oppi støvlettene!)

Hallaien!

Heldressen er strikket i dobbel New Zealand lammeull fra 123.knit, i fargene lyng og mellomgrå, og det gikk med til sammen 300 gram. Skulle jeg valgt farger på nytt hadde jeg muligens gått for en sprekere kombinasjon (rød og oransje? mørk rød og mørk lilla?) men jeg er fornøyd, jeg. Den er jo ferdig! Ettåringen har fått dress, strikket av mamma! Hurra!

Kule knapper har dressen også: treknapper med maur på, kjøpt på nett hos TextileGarden.

Saturday, November 12, 2011

Sugared violets

Nok et sjal, denne gang Sugared violets. Jeg falt for den avlange fasongen på sjalet, syns sjal med denne formen er enklere å bruke enn typiske trekantsjal. Men jeg er uansett ingen sjaldame (det vil si, jeg syns det er kjempegøy å strikke sjal, er bare ikke så glad i å bruke dem!), så sjalet kommer nok til å få et nytt og forhåpentligvis bedre hjem.

Sjalet er strikket i Holst Samarkand (75% ull, 25% silke), i fargen aubergine (som ligner mer på lyng enn på noen auberginer jeg har sett), og det gikk med ganske nøyaktig et og et halvt nøste. Eller 75 gram av 500-grams-spolen som kom i posten fra Danmark tidligere i høst. Omtrent halve spolen er brukt opp, og forvandlet til en tunika kjole, en vest og nå altså et sjal. Litt artig å se hvor mye man faktisk får ut av en sånn spole! Tynt og drøyt garn, dette, 500 gram tilsvarer nesten 3 kilometer garn!

 

Sugared violets er enkelt og greit og ganske kjapt å strikke, men jeg likte egentlig ikke oppskriften spesielt godt, er et par småting som skurrer litt – blant annet blir kanten øverst temmelig stram når man strikker etter oppskriften. Kommer nok til å gjøre et par små endringer hvis jeg strikker dette sjalet igjen.

Sugared violets blir med i “Noe som varmer”-utfordringen hos Pinnekroken.

Thursday, November 3, 2011

Stripevotter

Ettåringen trenger flere votter, og de skulle helst vært ferdig i går, så da strikker man noe ukomplisert og superkjapt noe. De rillestrikkede vottene fra Strikk til nøstebarn er enkle og greie, og et vottepar blir ferdig på en kveld – perfekt.

Passformen er bra og vottene sitter godt på hånden, i alle fall om man strikker vrangborden noen centimeter lenger enn det oppskriften sier. Votten skal egentlig sys sammen langs hele siden til slutt, men jeg strikker heller vrangborden rundt – ribbestrikk blir ikke særlig fint når man syr det sammen (ikke når det er jeg som syr, i hvertfall!). Rillestrikk, derimot, er null problem å få fint med metoden nederst på siden her.

Vottehøst

Vottene er strikket i dobbel tråd Holst supersoft, et par rød + oransje og et par blå + turkis, på pinne 3.5 og 4. Masketall til 3-5 år, og lengde sånn circa midt mellom 1-2 år og 3-5 år. Passer fint til den store etogethalvtåringen min.

 

Stripevottene blir et nytt bidrag til Pinnekrokens utfordring, “Noe som varmer”.

Saturday, October 29, 2011

Sjalgave til en femtiåring

Jeg skulle visst plutselig strikke sjal til en femtiårsjubilant, og siden det bare var et par uker til den store feiringen ble det ikke tid til å bestille garn fra for eksempel Sanguine Gryphon (USA-garn bruker gjerne et par uker på å komme seg over Atlanteren), noe som ellers kunne vært ganske så fristende. Dermed ble det garn fra det rikholdige lageret. (Jeg er en sånn en som liker å ha et forholdsvis innholdsrikt garnlager, så jeg har garn tilgjengelig når jeg får en god idé klokken halv tolv en lørdagskveld og bare begynne å strikke med en eneste gang. Har innsett at jeg er en garnhamstrer, så jeg har gitt opp det der med lagerslanking, og garnkjøpestopp blir jeg bare sur av - så jeg går heller for rotasjon i lageret siden det alltid er mest fristende å strikke med det nyeste, ferskeste garnet. Lurt? Tja.)

 høst

Uansett, jeg hadde en hespe Cascade Heritage Silk liggende, innkjøpt hos yarn.com i sommer. Garnet er mykt og deilig, 85% merino og 15% silke, og fargen heter Italian Plum, en nydelig dyp, mørk blålilla (mørkere enn på bildene). Jeg syns bestemt jeg hørte hespen hviske til meg at den hadde lyst til å bli et Aestlight - så da ble det sånn.

Aestlight har jeg strikket to av tidligere (pluss at jeg har en halvferdig variant liggende i UFO-haugen), et i Hifa Hjerte, og et i Bugga. Liker godt å strikke dette sjalet, det er konstruert på en artig måte (rillestrikkdelen først, og så plukker man opp masker langs kanten for å strikke mønsterpartiene). Og hver eneste gang tenker man når man kommer til taggene, at nå, nå er sjalet straks ferdig. Mhm. Feil! Veldig feil! Taggene tar fryktelig mye lenger tid enn man muligens skulle tro, og er en aldri så liten tålmodighetsprøve.



Nu vel. Ferdig ble det, til slutt, inkludert tagger – og det er fremdeles opptil flere timer igjen til den store femtiårsfeiringen!

Aestlight blir med i Pinnekrokens utfordring, “Noe som varmer”.

Monday, October 24, 2011

Varme ører

Fortsatt restegarnstrikk, og nå ble resultatet en lue til ettåringen. Luen er litt sånn løselig basert på denne gratisoppskriften fra Garnstudio, men jeg har gjort en del endringer her og der. Ganske mange endringer, i grunnen, men fasongen er mye den samme, og øreklaffene er laget ved å strikke short rows/forkortede rader.

Bææææææ!

Øreklaffluen har god fasong, men er pittelitt stor til ettåringen – jeg har nemlig en plan om å muligens fore den med tynt rødt fleecestoff, for en tettere og hakket mer vindtett vinterlue. Kanskje. Etterhvert. Tror jeg.

 

Luen er strikket på pinne 4, med Drops Merino Extra Fine fra lageret. Det gikk med litt over et nøste mørkegrått, pluss litt rødt og hvitt. Jeg trodde underveis at jeg ville bli nødt til å kjøpe et nytt grått nøste, men utrolig nok hadde jeg akkurat nok garn. Og da mener jeg virkelig akkurat nok, jeg klarte såvidt å skrape sammen garn til å hekle rundt kanten, etter å ha klippet av og resirkulert lange trådender her og der. Flaks!

De som har vært innom bloggen her før har muligens fått med seg hva jeg mener om dette garnet – jeg skal ikke gjenta meg selv enda en gang, men jeg har fått nok et punkt på den (ganske lange) listen min over grunner til å mislike Drops Merino Extra Fine. Se bare: disse haugene med grått garn skal liksom være et garnnøste!

Nøste, sa du?

Og for ordens skyld: dette var et helt vanlig nøste når jeg begynte på luen, det er ikke opprekksgarn, og jeg har verken spilt fotball med nøstet eller latt katten leke med det. Jeg har strikket fint og forsiktig (fra tråden utenpå nøstet) mens nøstet (som strengt tatt ikke kvalifiserer til å bli kalt nøste engang, det er jo bare en eneste stor floke!) har ligget pent plassert i sofaen. Det røde nøstet (som også er Drops Merino Extra Fine) har fått nøyaktig samme behandling. Grmf!

Pinnekroken har en utfordring nå som heter “Noe som varmer”, og det passer jo finfint – luen blir mitt bidrag!

Saturday, October 22, 2011

Nødvendighetsstrikk

Trodde ungen hadde det hun trengte (og mer til) av ull til høsten og vinteren, men neida. Nå har det blitt såpass kaldt ute at et par grove mangler i garderoben allerede har blitt avslørt, og det som først måtte strikkes var en god hals.

Halsen fra Strikk til nøstebarn er enkel og grei og veldig kjekk i bruk, og etter et dypdykk i garnlageret hadde jeg myk og garantert kløfri Drops Merino Extra Fine i ymse farger, nok til minst et par halser.

 

Jeg hev meg på Thermis-bølgen som herjet for et par år siden, den gangen strikket jeg ferdig én og begynte på en til før jeg innså at jeg egentlig ikke likte oppskriften så godt allikevel – så langt, langt nede i dypet av en garnkurv lå en halvferdig mørkegrå Thermis pluss et ekstra nøste Drops Merino Extra Fine. Thermisen ble bunnfarge til halsen, som i tillegg fikk striper i natur og rødt. Rødt passer flott til resten av vinteryttertøyet til knøttet (rød dress, rødt regntøy, rød utenpåbukse, røde støvletter… jepp, mammaen er glad i rødt!). Både stripene og fargene gir meg litt søttitallsvibber, i grunnen. God og myk og varm ble den, i alle fall!

Saturday, October 15, 2011

Bestillingsverk

Mamma trengte barselgave til en kollega, og pittesmått strikk er alltid artig (og en veldig grei avveksling fra den endeløse glattstrikken i tunikaen jeg egentlig strikker på nå), så jeg sa selvsagt ja til å lage en elefant-Milo til en liten Brage. I blått denne gang, siden den lille guttens mamma er langt over gjennomsnittlig glad i blått. (Men jeg fikk trumfet gjennom at elefantene skulle være grå og ikke lyseblå, litt medbestemmelsesrett må man vel kunne beholde selv om man strikker på oppdrag – i alle fall når oppdragsgiveren heter mamma!)

Elefanter på rekke...

Jeg har strikket et par Miloer før (her er en med blomster og striper, og en annen elefantvariant), og er stadig like stor fan av oppskriften – så enkel og grei, og lett å variere med fletter eller striper eller diverse mønstre. Anbefales, veldig!

Vesten er strikket i Drops Merino Extra Fine. Fremdeles langt fra begeistret, garnet splitter seg lett når man strikker, og jeg syns det nupper og siger og i det hele tatt ikke oppfører seg spesielt bra. Ikke et garn jeg ville brukt til store voksenplagg som helst skal vare en stund, men babyer vokser jo så fort at vesten nok er for liten lenge før den blir helt håpløst slaskete og stygg (selv om jeg syns garnet så smått begynner å nuppe allerede før plagget er av pinnene). Men mykt og godt og babyhudvennlig, dét er garnet, og samtidig foreldrevennlig siden det kan kastes rett i vaskemaskinen.

...og rad

Jeg brukte nesten to nøster blått og et halvt lagernøste grått til en Milo i størrelse sånn ca 6 måneder, strikket på pinne 3.5 og 4. (Og for en gangs skyld slo ikke restegarnforbannelsen til – jeg hadde nesten en hel meter grått garn til overs, og slapp overraskende nok å kjøpe et nytt nøste!)

Fikk spørsmål om hva jeg gjør når masketallet ikke passer med elefantmønsteret. Milovesten er opprinnelig elefantfri, i originaloppskriften er Milo ensfarget og pyntet med en flette. Generelt når man strikker mønster med to eller flere farger, så blir resultatet litt strammere og mindre elastisk - derfor er det som regel greit å øke noen masker i forhold til oppskriften uten at størrelsen blir helt feil. For å ende opp med riktig masketall i forhold til elefantmønsteret har jeg her økt en ekstra maske under hver ermeåpning, og i tillegg har jeg økt et par ekstra masker i overgangen mellom rillestrikk og glattstrikk.

Friday, October 7, 2011

Sånn passe søtt

Trengte en liten gave til en femåring – jeg har aldri møtt jenten (eller foreldrene), så jeg syns det var skikkelig vanskelig å plukke ut oppskrift og farger. Først var planen tunika, men den påbegynte tunikaen ble i stedet kjole til ettåringen. Nytt forsøk, denne gang med en liten topp som er temmelig lik tunikaen fra plan A, bare uten så mye vidde. Min variant er forsåvidt enda likere tunikaen fra plan A enn det designeren hadde tenkt, for etter å ha kikket på en del bilder syns jeg det kunne se ut som om bærestykket til tunikaen har bedre passform, så jeg strikket heller det.

Jeg valgte bort alpakka (som brukes i originaloppskriften) og strikket heller i ull/silke-blandingen Samarkand (75% ull, 25% silke) fra danske Holst. Garnet blir mykt og godt etter en vask (selv om jeg ikke syns det er rett-på-huden-mykt sånn som for eksempel Duo ull/silke fra designclub.dk eller silkeullen fra Nøstebarn), og så kan det vaskes i maskin (en fordel siden jeg ikke vet hvilket forhold foreldrene til mottager har til håndvask av ullplagg).

Oppskriften er fra Sandnes, og fins i heftet Sandnes Alpakka 0808. (Mens bærestykket altså er fra denne tunikaen i Sandnes Mix barn 0910.) Enda et Sandnes-hefte der alle modellene er designet av danske Lene Holme Samsøe – det er ikke så ofte jeg kjøper hefter fra Dale og Sandnes, syns heftene ofte bare har én modell jeg får lyst til å strikke, men i dette heftet er det veldig mye flott!

Hører rykter om at femåringer visstnok ofte har svært så klare formeninger om hva som er akseptabelt antrekk og hva som slettes ikke går an å ha på seg, så det er godt mulig at jeg har bommet totalt. Kanskje dette er en liten rosajente som nekter å bruke klær uten Hello Kitty på, eller kan hende noe tøft blått eller svart med dinosaurer eller biler eller muligens hodeskaller hadde vært det rette - jeg får bare satse på at vi har å gjøre med en noenlunde gjennomsnittlig femåring og at lilla og sånn passe søtt blir greit mottatt. :)

Friday, September 30, 2011

Litt luksus

Som nevnt tidligere er leggiser smart antrekk til små bærebarnbein når man er ute på bæretur – og siden de forrige leggvarmerne jeg strikket til ettåringen er av den praktiske “sleng-rett-i-maskinen”-typen måtte jeg jo nesten strikke noen skikkelig ufornuftige noen, også.

Her har jeg brukt Drops alpaca fra Garnstudio, deilig myk og hårete alpakka som suger til seg fuktighet og gjørme og som bør håndvaskes. Og dette skal ettåringen min ha på beina. Nevnte jeg at hun elsker vann og søledammer?

IMG_9555

Oppskriften er Pickles sine luksusleggingser, og den er tilgjengelig gratis i to voksenstørrelser – men jeg brukte mye tynnere garn (og la opp flere masker) enn det som brukes i originaloppskriften, og fikk leggvarmere som passer en etogethalvtåring. Boblestrukturen kommer ikke så tydelig fram i den litt “slappe” alpakkaen, men jeg syns det ble fint likevel. Gode og myke og pusete og varme, det er de!

Hadet mamma, no går eg!

Alpakkaleggvarmerne rakk akkurat å bli med i septemberutfordringen hos Pinnekroken, “Fra kneet og ned”.

Sunday, September 25, 2011

Tunikaen som ville være kjole

Planen var å strikke en gave til en femåring, og valget falt på en tunika. Jeg la opp til størrelse seks år, men etter å ha strikket (og strikket og strikket) en stund syns jeg tunikaen så ut til å bli veldig vid. Fryktelig vid, faktisk, til tunika å være. Jeg tror muligens den er litt stor i størrelsen, i tillegg til at jeg hadde en strikkefasthet som ikke stemte hundre prosent med det oppskriften ba om (26 masker/10 cm mot 27 masker/10 cm). Og siden jeg egentlig ikke kjenner femåringen jeg skulle strikke til og ikke aner noe om hvilken størrelse hun er, og siden jeg gjerne ville gi henne noe hun kan bruke før hun når konfirmasjonsalder, bestemte jeg meg for å omdirigere tunikaen til kjole. Til ett-og-et-halvtåringen min. Tunikaen strikkes nedenfra og opp, så det var ikke noe problem å endre på størrelsen underveis – mye vidde i skjørtet er jo bare fint :) Så jeg strikket kjolen lenger og felte flere masker enn i oppskriften, og trikset og mikset litt. Litt stor enda (og det er i grunnen greit, siden ettåringen har en bra bunke strikkekjoler som passer nå i høst), jeg tipper denne kommer til å passe fint utpå vinteren en gang.

 

Garnet er Samarkand (75% ull, 25% silke) fra danske Holst. Holst garn selger også et av favorittgarnene mine, Holst supersoft, som fins i rundt hundre forskjellige (og flotte!) farger. Utvalget i Samarkand er langt fra like bra, med omtrent tjue farger og veldig mye …grått. Fargen jeg valgte heter Aubergine, og ut fra bildene på nett og kanskje særlig navnet på fargen trodde (eller håpet) jeg fargen skulle være hakket mørkere, dypere lilla – men garnet som kom i posten to dager (!) etter bestilling fra Danmark var ganske skarp, middels mørk lilla med litt rosaskjær. Mer lyng enn aubergine, vil jeg si. Garnet er litt melert (på grunn av silken), og det syns jeg er fint.

 

Originaloppskriften er fra et Sandnes-hefte, Sandnes Mix Barn 0910. Alle modellene i heftet er designet av danske Lene Holme Samsøe, som lager mye flott, syns jeg.

Friday, September 16, 2011

Regnbuestudier

Første gang jeg så Stripe Study Shawl fra Veera Välimäki visste jeg at jeg nok ble helt nødt til å strikke et med regnbuestriper. Det var ingen vei utenom, rett og slett :)



Men først strikket jeg en grå-lilla-hvit variant, og jeg ble vel egentlig ikke så voldsomt begeistret for den asymmetriske formen på sjalet.



Å få dandert et sjal med denne fasongen fint over skuldrene er ikke helt lett – det hadde muligens gått bedre om man hadde brukt stiftemaskin eller dobbeltsidig tape? Derfor slo jeg tankene om en regnbueutgave fra meg, helt til en dag jeg var i garnbutikken og rasket med meg en hespe regnbuefarget Aade Lõng 8/2. Som jeg på ingen måte hadde planer om å begynne å strikke med sånn med det aller første, siden jeg har en liten stabel med andre prosjekter som burde gjøres ferdig først. Så dermed, logisk nok, la jeg opp til Stripe Study sånn circa tre minutter etter at jeg og regnbuegarnet gikk inn døren hjemme. Stripemønsteret i sjalet er så kult, og tanken på disse stripene i regnbuefarger ble bare fullstendig uimotståelig!

Utsikt fra hytteterrassen

Jeg digger å strikke med regnbuegarn fra Estland, fargeskiftene i Aade Lõng (som er rimelig identisk med Kauni, jeg kan ikke se noen forskjell og begge garnene er estiskproduserte) er så flotte, og da får det heller våge seg at det er et lite lotteri å kjøpe dette garnet, enkelte hesper har vanvittig mange knuter, og garnet er noen ganger utrolig ujevnt spunnet – tråden har enkelte steder tjukke, lodne klumper mens den i andre partier er så tynn at den sannsynligvis ryker om du puster litt tungt på den. Likevel – fargene er så fine at strikketøyet blir vanskelig å legge fra seg, man må bare strikke litt til… og litt til… og litt til, for å se hvordan neste fargeskift blir.



Sjalet ble ferdig for en måneds tid siden, men jeg har i grunnen gruet meg litt til å vaske det, sånn i tilfelle de sterke fargene skulle smitte av på de hvite partiene. Jeg skylte sjalet opp i kaldt vann, og etter råd fra Det Store Internett hadde jeg litt eddik i skyllevannet – og den hvite fargen er heldigvis fremdeles hvit.



Bildene er tatt på hytten i deilig høstsol, forresten.

Wednesday, September 7, 2011

Fiskebein

Ettåringen har, helt fra hun var et lite knøtt, blitt båret mye i mange ulike bæredingser – nå for tiden som regel i meitai eller i formsydd (jeg har både Beco og Manduca). I bæretøy sitter nyfødte små gjerne i såkalt froskeposisjon, med beina inni bæretøyet, men når ungene blir litt større sitter de med beina ut (med knærne høyere enn rompen, og vendt inn mot bæreren), og da er leggvarmere kjekke å ha for å dekke eventuelle gliper mellom bukse og sko og holde de små bærebarnbeina gode og varme.

Dinglebein

Ettåringen trives veldig godt på mammas rygg ute på tur, og siden det helt plutselig en morgen var blitt høst her hos oss trenger hun nye leggiser til bæreturer i høstkjølig vær. (Og så krysser vi fingrene for en fin høst med bra bærevær… foreløbig ser det ikke særlig lovende ut!)

Jeg er gammel nok til å huske åttitallets noe tvilsomme leggvarmermote, men nå droppet jeg neongult og sjokkrosa (og velger å ikke kombinere leggvarmerne med hvite tennissokker med én rød og en blå stripe) og syns ettåringens legger ble kule.
 
Leggvarmerne er strikket i rester av babyull (grå fra Dale, rød fra Gjestal). Til aktive små bærebarn som ikke bare sitter og dingler med beina på mammas rygg, men som også vil ned på bakken og løpe rundt, kan det være greit med et par leggvarmere i superwashbehandlet ull som kan kastes i vaskemaskinen. Praktisk! (Men jeg har allerede startet på et nytt par, og de blir pusete og myke og gode og egentlig ganske så upraktiske og ufornuftige - men fine, det tror jeg de blir!)

Jeg hadde ingen oppskrift, la opp 60 masker på pinne 2.5, strikket en kort 2x2-vrangbord, skiftet til pinne 3 og fiskemønster. En liten vrangbord på toppen også. Enkelt og greit! (Og skulle man få lyst på fiskepulsvarmere funker de finfint på en voksen arm også;o)

Septemberutfordringen hos Pinnekroken heter “Fra kneet og ned” – og ettåringens leggvarmere blir mitt bidrag.

Monday, August 29, 2011

Blomstermini

Jeg hadde nesten en hespe skifergrå totråds Nøstebarnull til overs etter ettåringens sneglegenser – akkurat nok til en Minikjole. Riktignok har ettåringen to minikjoler fra før (en lilla og en regnbuefarget), men strikkekjoler i ull kan man vel aldri få for mange av når man er ett år, kan man vel? :)

Datteren kles i ullstrikkekjole eller ulltunika over tynn ullgenser og ullstrømpik så snart det begynner å bli høstkjølig – og en grå kjole er kjekk å ha, siden den passer over bodyer i alle mulige farger. Praktisk! Mini er dessuten veldig grei, siden den kan brukes lenge – først som kjole, og etterhvert som tunika og lang vest.

Opprinnelig var planen en helt grå Mini, bare med fargerike knapper – men så dukket det etterhvert opp en blomst (lik blomstene på hippiejakken) og ville være med. (Først prøvde jeg meg på en variant med tre ballonger med snører og det hele, laget på omtrent samme måte som blomstene, men ballongene klarte jeg ikke å bli fornøyd med, så etter å ha gått og skult på dem et par dager innså jeg at de måtte vekk.)

Oppskriften fins bare opp til 1-2 år, og jeg strikket den største størrelsen - som er heller stor enn liten til min lange et-og-et-halvtåring. Jeg brukte ca 90 gram totråds fra Nøstebarn, fire knapper fra Stoff og stil, og litt restegarn i diverse farger.

Tuesday, August 23, 2011

Very little thing

Strikket luen “Little things” til meg selv nylig, og ble så fornøyd med den at jeg satte i gang med en miniutgave til ettåringen også.

Epleknapper

Ettåringens lue er strikket i naturhvit Filcolana Arwetta ekstra fin merino kjøpt hos 123knit.com.



Garnet er supermykt, men det nupper fort og mye, og jeg syns plaggene blir “slappe” og holder fasongen dårlig. Strikket en babyjakke i dette garnet når ettåringen var et lite knøtt, og jakken var det eneste strikkeplagget som faktisk ble både nuppete og slaskete før hun vokste ut av det. Ikke et garn jeg vil anbefale til større prosjekter og plagg, men jeg satser på at det enslige nøstet jeg fant på garnkistebunnen funker til en myk liten lue til ettåringen.



40 gram garn + to fine epleknapper i tre = ny lue som ettåringen slettes ikke er interessert i å ha på seg! :)

Gi deg, mamma!!!