Fiskehode

Jeg er nok langt fra den eneste som syns fiskeluene er kule – i skrivende stund er så mange som 3347 fiskelueprosjekter registrert på Ravelry. Oppskriften får du gratis på Knitty - supert restegarnprosjekt, og en glimrende mulighet til å leke seg med farger og striper og mønstre! Jeg har strikket to, begge med dobbel tråd Holst supersoft og pinne 4.5. Det resulterte i luer i voksenstørrelse, men til mannen med stort hode (!) la jeg opp noen få ekstra masker.

Veldig morsomme luer å strikke - og visstnok også morsomme luer å ha på seg, ifølge mottagerne som får både oppmerksomhet og mer eller mindre artige kommentarer når de rusler rundt med en gapende fisk på hodet. Både kjapp og artig strikk, altså, og denne fisken har vært ferdigstrikket siden jul – men å klippe ut to små rundinger i filt og sy dem på sammen med to knapper, se dét tok tid!

Actionbilder må til, og ettåringen stilte noget motvillig opp som modell med altfor stor lue:

Jeg brukte ca 80 gram Holst supersoft til en fisk, pluss litt hvit filt og to små svarte knapper til øyne.

Mykeste, varmeste Hamamelis

Pickles hadde introduksjonstilbud på de nye alpakkagarnene sine for noen uker siden, og når de i tillegg hadde portofri dag ble det simpelthen for vanskelig å motstå fristelsen, og sånn omtrent en kilo alpakka var plutselig på vei i retning postkassen min.

Det meste av garnet hadde jeg (som vanlig) ingen konkrete planer for, men noen av nøstene med Pure alpaca (et middels tjukt alpakkagarn, med 100 meter per 50 gram) var tiltenkt et sjal til meg. Jeg kjøpte Hamamelis på Ravelry i fjor en gang, og har egentlig sett for meg et tynt, grønt ullsjal i dette mønsteret – men i første omgang ble det en deilig, supermyk, naturhvit alpakkavariant.



Sjalet har allerede blitt grundig testet både utendørs i heftig vind og ørten kuldegrader, og som kosesjal i sofakroken inne – tjukt, mykt, og herlig varmt!



Fargen heter Isbjørn, og minuset med sjalet er at denne isbjørnen tydeligvis har et aldri så lite håravfallsproblem: garnet røyter nemlig noe voldsomt! Alpakka er kjent for å loe en del, men dette var definitivt verre enn alpakkagarn jeg har strikket med tidligere. Etter én runde i vaskemaskinen røyter sjalet nesten like mye som før det ble vasket, men forhåpentligvis loer det mindre etter et par vask.



Jeg brukte 185 gram Pickles pure alpaca, og pinne nummer 5.

Vår, sa du?

Etter noen deilige dager med sol og fem-seks grader, smeltende fortausis og spirende snøklokker fristet det å finne fram småskoene og gå ut og hoppe paradis og tro at det snart er sommer – men det var før vi kikket ut vinduet og så dette:

Værmeldingen ble sjekket, og når det meldes ned mot ti minus uti uken tror jeg muligens jeg ikke pakker ned ullvottene helt enda… Men snø og slaps og sludd er fint vær å være inne i, og med en vinter som nekter å slippe taket trengs fornyelse av ullgarderoben. Så jeg benyttet sofaværet til få ferdig en UFO (UnFinished Object, eller UFerdig Objekt, om du vil) som jeg begynte på i høst en gang. Luemønsteret heter Intuitive, og er tilgjengelig gratis på Ravelry. Jeg har strikket et par Intuitive-luer før, syns fasongen er fin og passe “baggy”.

Luen er strikket i myk og deilig Filcolana Indiecita alpakka, som blant annet får kjøpt hos 123knit.com. 60 gram garn, på pinne nummer 3.

Passer fint til det som har vært denne vinterens favoritthals – den er av typen snurre-to-ganger-rundt-halsen, og er også strikket i Filcolana Indiecita alpakka. Nok et gratismønster, jeg brukte to nøster alpakka og pinne nummer 4. Temmelig langtekkelig å strikke, tjukkere garn og pinner vurderes til en eventuell neste gang.

Rååååsa!

Jeg liker ikke rosa. Ikke i det hele tatt. Ettåringen kles i rødt, oransje, gult, grønt, turkis, blått, lilla – men rosa er ganske fraværende i klesskapene hennes. (Inntil videre, regner med at hun etterhvert ber om medbestemmelsesrett når garderoben skal fornyes, og ser med gru fram mot rosa Hello Kitty. Med glitter på.)

Men dette sjalet er ikke til meg, og mottager syns rosa er flott. Så når jeg ramlet over rosa Bugga! hos Sanguine Gryphon måtte jeg jo nesten bare slå til, at det er Bugga! jeg strikker med gjør den rosa kamelen ganske mye enklere å svelge! Jeg ble dessuten positivt overrasket når garnet kom i posten, det er (mye) mer lillatoner i det rosa enn jeg forestilte meg ut fra bildene på skjermen min.



Jeg valgte Aestlight, vel vitende om at en del har fått for lite garn når de har prøvd å strikke dette sjalet med én hespe Bugga! (i mønsteret oppgis det at man trenger 402 meter garn til den minste størrelsen av Aestlight, og en Buggahespe har 377 meter). Men jeg hadde 119 gram garn (en hespe oppgis til 4 oz/113 gram) og jeg strikker heller stramt enn løst, ergo burde det være greie sjanser for at dette skulle holde. Har en tendens til å strikke fortere og fortere mot slutten når det er litt tvilsomt om jeg har nok garn (alle vet jo at dét hjelper veldig!), og de siste “taggene” ble strikket i rekordfart – men det rakk! Med grei margin, faktisk – jeg hadde til og med et par gram til overs. Anbefaler med andre ord ikke å prøve det samme, dette ble litt i overkant spennende (og man velger gjerne ikke strikking som hobby om man er ute etter spenning i hverdagen).

Som nevnt tidligere er jeg ikke noen dreven sjalstrikker, og Aestlight er konstruert på en måte jeg ikke har vært borti tidligere: man strikker først rillestrikkdelen av sjalet, fra spissen og opp – og så plukker man opp masker langs kanten og strikker mønsterdelen. Veldig artig måte å strikke sjal på, og jeg tror nok jeg kommer til å strikke Aestlight til meg selv også. Men det blir definitivt ikke rosa!
Jeg syns resultatet ble bra – rosa (med lillaskjær!), joda, men litt fint likevel?

Regnbuerester

Rester av flerfarget ull med lange fargeskift (som Kauni, Evilla, Aade Lõng) er supert å bruke til stripete gensre og andre plagg: striper i mange farger, uten å måtte feste en mengde tråder! Litt rester etter regnbueteppet ble brukt til enda en nonstoptopp (gratismønster på Ravelry) – bunnfargen er strikket i Holst supersoft, stripene i regnbuefarget Aade Lõng Artistic 8/2. Passformen på toppen/vesten er veldig god, og den første nonstoptoppen jeg strikket har allerede blitt mye brukt. Ribbestrikk er superelastisk, og vesten blir videre og kortere i bruk – så pass på å strikke vesten enda litt lenger enn du tror den bør være.

Jeg brukte ca 20 gram Aade Lõng og 40 gram Holst supersoft, på pinne nr 3.

Vesten er nesten en kopi av stripegenseren jeg strikket i fjor sommer. Jeg likte fargekombinasjonen så godt, og genseren har vært en favoritt denne høsten og vinteren. Tok utgangspunkt i rullegenseren fra Strikk til Nøstebarn, men strikket rillekanter i stedet for rullekanter (jeg syns rullekantene har en tendens til å rulle for mye, vrangbord eller rillekant blir finere i bruk.) Bunnfargen er også her strikket i Holst supersoft, og stripene i Aade Lõng Artistic 8/2.

Noen lurte på om denne typen garn er å få kjøpt i Norge - og jada, det er det! Kauni selges av en hel del norske nettbutikker (til ganske varierende priser, så det kan være lurt å sjekke flere steder!).

Regnbueteppe

Regnbueteppet ble påbegynt i fjor høst en gang, men ble slengt i en pose og stappet i en skuff lagt vekk i pur irritasjon over garnet. Teppet er strikket i Aade Lõng Artistic 8/2, et estisk ullgarn som ligner mistenkelig på både Evilla og Kauni. Har strikket en del i dette garnet før også, og vet godt at det iblant er en del knuter på tråden, at produsenten tydeligvis ikke syns det spiller noen rolle om fargeskiftene ikke passer sammen der tråden er brutt, og at kvaliteten på garnet generelt kan være noget varierende. For å si det pent. Men hespet mitt må uansett ha vært et skikkelig mandagsprodukt: i et eneste hespe var det ikke én, ikke to, ikke fem eller fjorten – men s j u o g t j u e – 27 – to-syv – tjuesju knuter! Det er mange knuter, det! I tillegg var tråden så tynn mange steder at den så ut til å kunne ryke om man skulle finne på å puste pittelitt tungt på den.



Men, etterhvert ble det nå teppe av elendigheten, og i hespe nummer to var det faktisk ikke en eneste knute. Ettåringen elsker teppet sitt, og syns fargene er superflotte (vanligvis bryr hun seg ikke om strikketøyet mitt, men dette teppet ville hun støtt og stadig bort og plukke på!) - jeg er egentlig ikke så glad i flerfarget garn, men har en svakhet for regnbuegarn med lange fargeskift. Min indre hippie som taler, muligens.





Jeg brukte 290 gram Aade Lõng Artistic 8/2 og pinne nummer 6, og teppet måler ublokket ca 1.25 x 1.25 meter. Oppskrift på babyteppe med hullkant, strikket på skrå, finner du i Strikk til Nøstebarn – sånn omtrent verdens enkleste teppe, og fargeskiftene i garnet gjør all den kjedsommelige rillestrikken l i t t mer spennende.

Garnet ble innkjøpt i Tallinn hos Pronksi Lõngapood som ligger like ved Viruporten, “hovedinngangen” til gamlebyen, i Viru 13/15. Garnbutikken er litt dårlig skiltet, men du finner den i kjelleretasjen av handlesentret De la Gardie. Se etter Lindex (Og McDonalds på den andre siden av gaten), så finner du garnbutikken også! Pronksi har flyttet! Den nye butikken finner du i Müürivahe 32, sånn ca tjue sekunder å gå fra den gamle butikken. Müürivahe er en tverrgate til Viru, og gaten er nok mest kjent for alle "genserdamene" som har boder langs muren, her selges absolutt alt mulig av strikkeklær (mye maskinstrikk). Pronksi befinner seg i den delen av Müürivahe som fortsetter på den andre siden av Viru, her.

Pronksi har flyttet igjen! Ny adresse: Aia 4 (fremdeles i gamlebyen).

Pronksi har bra utvalg av estisk ullgarn, både 8/2 og 8/1 (lace), i massevis av flotte farger, både med og uten fargeskift – i tillegg til et greit utvalg importert garn. Og så har de Addi rundpinner, til rundt 5 euro per stk. Favorittgarnbutikken min i Tallinn!

Strikk til nyfødtintensiven, Haukeland

Iblant kommer det innlegg på blogger, eller kampanjer på diverse strikke- og hobbyfora, med oppfordring om å strikke votter, sokker, luer og tepper til nyfødtintensivavdelingene ved ulike sykehus rundt omkring i landet. Flott tiltak, som jeg også vil være med på. Jeg har vært i kontakt med nyfødtintensiven ved Haukeland, og der vil de svært gjerne ha strikkegaver!

Om du har lyst til å strikke, opplyser Rikshospitalet at teppene til de minste barna gjerne kan være på størrelse med et A3-ark (ca 30x40 cm) - men Haukeland vil gjerne ha større tepper også, som foreldrene kan svøpe babyen i og som barnet kan ha glede av lenge.

Votter, sokker og luer i myk ull varmer godt, og syke små kropper har ekstra behov for varme. Husk på at det ikke bare er premature barn innlagt ved nyfødtintensiven, så de vil gjerne ha plagg som passer større nyfødte, også. Bruk mykt ullgarn som ikke loer, gjerne babyull. Her fins en samling lueoppskrifter i prematurstørrelse (på engelsk). Jeg tenker å strikke noen par “vottesokker” fra Myk Start av May B. Langhelle (bibliotekene har den!), eller muligens noen spiralsokker (enkel oppskrift på engelsk) – de kan brukes både som votter og som sokker, og passer lenge. Det er viktig at sokker og luer er elastiske, så de ikke klemmer rundt eventuelt utstyr barnet er tilkoblet.

Jeg gikk på jakt i garnlageret mitt, og til teppet valgte jeg et bringebærrødt nøste med det aller mykeste garnet jeg kunne finne: Arwetta ekstra fin merino (fra 123knit). Garnet er superwashbehandlet, og det vil jeg tro er en fordel til denne typen strikk.



Dette teppet måler ca 45x45 cm, og er strikket på skrått, en veldig grei måte å strikke på når man har begrenset garnmengde. Legg opp tre masker, og øk en maske på hver pinne til teppet er halvparten så stort som du vil ha det (eller til du har brukt opp litt mindre enn halvparten av garnet). Når du er halvveis på teppet starter du å felle, ved å strikke to masker sammen en gang per pinne. For å få en fin kant på teppet tar jeg første masken løst av pinnen, og strikker to masker før jeg øker (eller feller) en maske
.
Jeg strikker til Haukeland, men jeg vil tro alle nyfødtintensivavdelinger blir glade for strikkegaver. 

Rett vest

Av alt jeg strikker til ettåringen, så er vester og tunikaer blant det som blir desidert mest brukt. Vi er glade i ull her i huset, og knøttet iføres ull året rundt. Ullgenser inne blir for varmt for en aktiv liten jente som helst ikke sitter stille i mer enn to minutter om gangen, og bare ullbody blir for lite nå på vinteren, så ullbody med ullvest eller ullkjole utenpå er standardantrekket til småtten for tiden. Selv med hyppig bruk av nuppefjerner begynte de fleste av vestene hennes å se i overkant velbrukte ut – så her trengtes minst et par nye!

Første prosjekt av pinnene var Susannetrøyen fra Strikk til nøstebarn. Jeg brukte to og et halvt nøste Gjestal babyull fra lageret, pinne nr 2.5, og masketall til størrelse 5-6 år – og endte opp med en vest i størrelse to-tre år. Litt stor til jenten min enda, men tipper den passer fint til høsten. Grønne dinosaurer går i kø nederst på trøyen, som fikk grønn heklekant rundt halsåpningen, og grønne knapper.

Jeg har hørt fra flere at Non Stop Top (gratismønster på Ravelry) er liten i størrelsen, så jeg la opp til den største størrelsen (6-8 år!) til ettåringen min. Ribbestrikk er superelastisk, så vesten passer greit nå, enda bedre til høsten – og sannsynligvis i minst et par år til! Veldig enkel og grei å strikke, og absolutt ingen montering – sånt liker vi, og nonstop nummer to er på pinnene allerede.

Én rød stripe pluss rød knapp frisker opp blant alt det gråhvite. Jeg brukte circa 60 gram New Zealand lammeull og Holst supersoft fra lageret, og pinne 3.

Påfuglen har landet

En snill dame vi kjenner fyller 60 i begynnelsen av mars, og i gave får jubilanten et nytt sjal. Mønsteret til Peacock shawlette ble kjøpt på Ravelry, og selv om designerens lovnad om “a very quick and easy project that you can finish within no time” muligens var l i t t i overkant optimistisk, så var det et rimelig greit strikkeprosjekt.

Jeg er absolutt ikke noen dreven sjalstrikker, og dette var første gang jeg har vært borti et mønster der man strikker sjal nedenfra og opp – det skulle altså legges opp 273 masker, med en anbefalt oppleggsmetode (stretchy knitted cast-on) som undertegnede syns var noget knotete og langtekkelig, og som involverte bruk av både heklenål og en del mindre pene gloser. Neste gang tror jeg nok at jeg bruker vanlig opplegg, aka “long-tail cast-on”, som er den oppleggsmetoden nordmenn flest vanligvis foretrekker. For en neste gang, det tror jeg det blir – det perfekte påfuglgarnet ankom nemlig postkassen min i dag!

Påfuglsjalet ble strikket i alpakka fra Drops på pinne nummer 4, og det gikk med mindre enn to nøster.