Friday, September 30, 2011

Litt luksus

Som nevnt tidligere er leggiser smart antrekk til små bærebarnbein når man er ute på bæretur – og siden de forrige leggvarmerne jeg strikket til ettåringen er av den praktiske “sleng-rett-i-maskinen”-typen måtte jeg jo nesten strikke noen skikkelig ufornuftige noen, også.

Her har jeg brukt Drops alpaca fra Garnstudio, deilig myk og hårete alpakka som suger til seg fuktighet og gjørme og som bør håndvaskes. Og dette skal ettåringen min ha på beina. Nevnte jeg at hun elsker vann og søledammer?

IMG_9555

Oppskriften er Pickles sine luksusleggingser, og den er tilgjengelig gratis i to voksenstørrelser – men jeg brukte mye tynnere garn (og la opp flere masker) enn det som brukes i originaloppskriften, og fikk leggvarmere som passer en etogethalvtåring. Boblestrukturen kommer ikke så tydelig fram i den litt “slappe” alpakkaen, men jeg syns det ble fint likevel. Gode og myke og pusete og varme, det er de!

Hadet mamma, no går eg!

Alpakkaleggvarmerne rakk akkurat å bli med i septemberutfordringen hos Pinnekroken, “Fra kneet og ned”.

Sunday, September 25, 2011

Tunikaen som ville være kjole

Planen var å strikke en gave til en femåring, og valget falt på en tunika. Jeg la opp til størrelse seks år, men etter å ha strikket (og strikket og strikket) en stund syns jeg tunikaen så ut til å bli veldig vid. Fryktelig vid, faktisk, til tunika å være. Jeg tror muligens den er litt stor i størrelsen, i tillegg til at jeg hadde en strikkefasthet som ikke stemte hundre prosent med det oppskriften ba om (26 masker/10 cm mot 27 masker/10 cm). Og siden jeg egentlig ikke kjenner femåringen jeg skulle strikke til og ikke aner noe om hvilken størrelse hun er, og siden jeg gjerne ville gi henne noe hun kan bruke før hun når konfirmasjonsalder, bestemte jeg meg for å omdirigere tunikaen til kjole. Til ett-og-et-halvtåringen min. Tunikaen strikkes nedenfra og opp, så det var ikke noe problem å endre på størrelsen underveis – mye vidde i skjørtet er jo bare fint :) Så jeg strikket kjolen lenger og felte flere masker enn i oppskriften, og trikset og mikset litt. Litt stor enda (og det er i grunnen greit, siden ettåringen har en bra bunke strikkekjoler som passer nå i høst), jeg tipper denne kommer til å passe fint utpå vinteren en gang.

 

Garnet er Samarkand (75% ull, 25% silke) fra danske Holst. Holst garn selger også et av favorittgarnene mine, Holst supersoft, som fins i rundt hundre forskjellige (og flotte!) farger. Utvalget i Samarkand er langt fra like bra, med omtrent tjue farger og veldig mye …grått. Fargen jeg valgte heter Aubergine, og ut fra bildene på nett og kanskje særlig navnet på fargen trodde (eller håpet) jeg fargen skulle være hakket mørkere, dypere lilla – men garnet som kom i posten to dager (!) etter bestilling fra Danmark var ganske skarp, middels mørk lilla med litt rosaskjær. Mer lyng enn aubergine, vil jeg si. Garnet er litt melert (på grunn av silken), og det syns jeg er fint.

 

Originaloppskriften er fra et Sandnes-hefte, Sandnes Mix Barn 0910. Alle modellene i heftet er designet av danske Lene Holme Samsøe, som lager mye flott, syns jeg.

Friday, September 16, 2011

Regnbuestudier

Første gang jeg så Stripe Study Shawl fra Veera Välimäki visste jeg at jeg nok ble helt nødt til å strikke et med regnbuestriper. Det var ingen vei utenom, rett og slett :)



Men først strikket jeg en grå-lilla-hvit variant, og jeg ble vel egentlig ikke så voldsomt begeistret for den asymmetriske formen på sjalet.



Å få dandert et sjal med denne fasongen fint over skuldrene er ikke helt lett – det hadde muligens gått bedre om man hadde brukt stiftemaskin eller dobbeltsidig tape? Derfor slo jeg tankene om en regnbueutgave fra meg, helt til en dag jeg var i garnbutikken og rasket med meg en hespe regnbuefarget Aade Lõng 8/2. Som jeg på ingen måte hadde planer om å begynne å strikke med sånn med det aller første, siden jeg har en liten stabel med andre prosjekter som burde gjøres ferdig først. Så dermed, logisk nok, la jeg opp til Stripe Study sånn circa tre minutter etter at jeg og regnbuegarnet gikk inn døren hjemme. Stripemønsteret i sjalet er så kult, og tanken på disse stripene i regnbuefarger ble bare fullstendig uimotståelig!

Utsikt fra hytteterrassen

Jeg digger å strikke med regnbuegarn fra Estland, fargeskiftene i Aade Lõng (som er rimelig identisk med Kauni, jeg kan ikke se noen forskjell og begge garnene er estiskproduserte) er så flotte, og da får det heller våge seg at det er et lite lotteri å kjøpe dette garnet, enkelte hesper har vanvittig mange knuter, og garnet er noen ganger utrolig ujevnt spunnet – tråden har enkelte steder tjukke, lodne klumper mens den i andre partier er så tynn at den sannsynligvis ryker om du puster litt tungt på den. Likevel – fargene er så fine at strikketøyet blir vanskelig å legge fra seg, man må bare strikke litt til… og litt til… og litt til, for å se hvordan neste fargeskift blir.



Sjalet ble ferdig for en måneds tid siden, men jeg har i grunnen gruet meg litt til å vaske det, sånn i tilfelle de sterke fargene skulle smitte av på de hvite partiene. Jeg skylte sjalet opp i kaldt vann, og etter råd fra Det Store Internett hadde jeg litt eddik i skyllevannet – og den hvite fargen er heldigvis fremdeles hvit.



Bildene er tatt på hytten i deilig høstsol, forresten.

Wednesday, September 7, 2011

Fiskebein

Ettåringen har, helt fra hun var et lite knøtt, blitt båret mye i mange ulike bæredingser – nå for tiden som regel i meitai eller i formsydd (jeg har både Beco og Manduca). I bæretøy sitter nyfødte små gjerne i såkalt froskeposisjon, med beina inni bæretøyet, men når ungene blir litt større sitter de med beina ut (med knærne høyere enn rompen, og vendt inn mot bæreren), og da er leggvarmere kjekke å ha for å dekke eventuelle gliper mellom bukse og sko og holde de små bærebarnbeina gode og varme.

Dinglebein

Ettåringen trives veldig godt på mammas rygg ute på tur, og siden det helt plutselig en morgen var blitt høst her hos oss trenger hun nye leggiser til bæreturer i høstkjølig vær. (Og så krysser vi fingrene for en fin høst med bra bærevær… foreløbig ser det ikke særlig lovende ut!)

Jeg er gammel nok til å huske åttitallets noe tvilsomme leggvarmermote, men nå droppet jeg neongult og sjokkrosa (og velger å ikke kombinere leggvarmerne med hvite tennissokker med én rød og en blå stripe) og syns ettåringens legger ble kule.
 
Leggvarmerne er strikket i rester av babyull (grå fra Dale, rød fra Gjestal). Til aktive små bærebarn som ikke bare sitter og dingler med beina på mammas rygg, men som også vil ned på bakken og løpe rundt, kan det være greit med et par leggvarmere i superwashbehandlet ull som kan kastes i vaskemaskinen. Praktisk! (Men jeg har allerede startet på et nytt par, og de blir pusete og myke og gode og egentlig ganske så upraktiske og ufornuftige - men fine, det tror jeg de blir!)

Jeg hadde ingen oppskrift, la opp 60 masker på pinne 2.5, strikket en kort 2x2-vrangbord, skiftet til pinne 3 og fiskemønster. En liten vrangbord på toppen også. Enkelt og greit! (Og skulle man få lyst på fiskepulsvarmere funker de finfint på en voksen arm også;o)

Septemberutfordringen hos Pinnekroken heter “Fra kneet og ned” – og ettåringens leggvarmere blir mitt bidrag.