Thursday, November 24, 2011

Vindskeiv

Julegavestrikk pågår – men siden mottager trolig ikke er blant de ivrigste leserne av strikkeblogger så blir denne luen vist fram allerede. Oppskriften er Windschief av Stephen West – enkel og grei, og ganske kjapp å strikke. Det elastiske ribbestrikkpartiet gir luen utrolig god passform, og jeg syns dessuten luen er kjempestilig – så sannsynligheten er rimelig stor for at det blir strikket flere vindskeive luer etterhvert.

Jeg mistenker at ganske så kløfritt superwashgarn må være det rette valget til denne mottageren, så derfor ble luen strikket i Drops Karisma fra mitt temmelig store Karismalager. (Jeg fikk nemlig en vill idé om å hekle et digert teppe i Drops Karisma, så på et Dropssalg i fjor en gang ble forholdsvis store mengder av dette garnet innkjøpt – jeg glemte bare en pitteliten detalj: jeg kan virkelig ikke hekle…) Med denne luen har Karismalageret minket med sånn omtrent et og et halvt nøste, men jeg har nok garn igjen til et par luer til. Kremt.

Manglet passende modell og denne luen gjør seg helt klart best med et hode inni, så da tager man hva man haver (med god “hjelp” av en ivrig ettåring som lurte veldig på hvorfor mamma tok lue på en gul ballong!) - men se her hvor fin Windschief egentlig er!



Noen lurte på hvordan man strikker votter, ermer, buksebein, luer og denslags på to korte rundpinner i stedet for på strømpepinner, så jeg har tatt et par bilder for å vise:
Jeg fordeler maskene på to korte rundpinner:



Og så strikker jeg rundt, i grunnen helt som vanlig. Maskene på én rundpinne strikkes med “halen” på den samme rundpinnen (som man alltid gjør når man strikker med rundpinne) – det er med andre ord alltid en rundpinne som hviler og ikke er i bruk. På bildet under strikker jeg med den fremste rundpinnen, rundpinnen bak er bare maskeholder. Når alle maskene på pinne 1 (fremst) er strikket, begynner jeg å strikke med pinne 2 (bak) mens pinne 1 hviler. Og sånn går no dagan…



Jeg strikker som regel heller med to korte rundpinner enn med strømpepinner – og for de av oss som ikke er strømpepinnefans er magic loop enda et alternativ.

Saturday, November 19, 2011

Pakkelykke

I går var det kjekt å  hente posten! Vanligvis når jeg finner pakker i postkassen er det fordi jeg har internetthandlet (og siden jeg som regel greier å holde styr på innkjøpene er det få overraskelser å finne) – men i går lå det TO pakker i postkassen min, og det uten at jeg har bestilt noe som helst!

G-Anette hadde give-away på bloggen sin for litt siden, og av 146 (!) deltagere var jeg så heldig å bli trukket ut. Jeg fikk velge en flott strikketøypose fra eplabutikken hennes, og med så mange fine å velge i er det ikke så rart at jeg hadde lange diskusjoner med meg selv før jeg klarte å bestemme meg for hvilken jeg hadde mest lyst på – men siden jeg er veldig glad i rødt måtte det nesten bli en herlig rød retroblomstrete variant. Og ikke nok med det, Gry-Anette hadde puttet både maskemarkører og et digert nøste Online sokkegarn oppi strikketøyposen! Tusen hjertelig takk!

maskemarkører

Og så pakke nummer to: uten noen grunn som helst har supersnille Nita (bloggen hennes finner du her) sendt meg to myke, deilige hesper BFL ull, Dazzle fra Natural Dye Studio, i en fantastisk fin, grålilla farge! Tusen, tusen takk, Nita – et nydelig garn som jeg gleder meg til å strikke med.

Dazzle DK i farge heather

Tuesday, November 15, 2011

Hurra, heldress!

Garnet til “Heil dress i dobbelt 2-tråds garn” fra Strikk til nøstebarn lå klart (til og med ferdig nøstet opp) lenge, lenge – men av en eller annen grunn rykket dressen stadig bakover i den hurtig voksende strikkekøen. Jeg syns dressen virket så umåtelig, usannsynlig, utrolig  k j e d e l i g  å strikke, men nyttig, jada, absolutt – så jeg fikk den på pinnene, til slutt.

Dressen ble såvidt påbegynt helt i starten av mars, og siden snøklokkene så smått hadde begynt å titte fram og solen varmet nok til at tjukk ull ikke var påkrevd antrekk innså jeg jo at ungen ikke fikk noen hjemmestrikket ulldress den vinteren. Dermed ble planen at heldressen skulle passe nå fra høsten av, og siden det ikke akkurat hastet med å få den ferdig har den bare blitt strikket på ganske sporadisk, innimellom mer spennende prosjekter. Lenge var den et prosjekt av typen orker ikke vil ikke gidder ikke, så den lå nå der i strikkekurven, halvferdig, og irriterte meg. For heldress er virkelig kjedelig å strikke – jeg er ikke spesielt glad i å strikke verken ermer eller bein, og denne har jo intet mindre enn tilsammen fire av sorten. Å strikke glattstrikk fram og tilbake er heller ikke særlig festlig. Og når jeg ikke engang likte mitt eget fargevalg lenger så ble hele prosjektet ganske lite lystbetont. Men plutselig var det november og såpass kaldt ute at ungen faktisk hadde bruk for en ulldress, og dermed klarte jeg endelig å få resten av elendigheten den nyttige, fine, kjekke dressen unnagjort.

Nøstebarn-ribbebukse utenpå heldress? Jepp, god plan!

Etogethalvtåringen min er lang for alderen, så jeg la opp til størrelse 3 år. Noen centimeter ekstra lengde i både bein, ermer og rygg, siden ryktene forteller at dressen er litt kort både her og der. Den passer finfint nå, og jeg krysser fingrene for at knøttet kan bruke dressen i to sesonger (for jeg strikker ikke en til!). Dressen er grundig testet allerede – på bildet under er den en tur på Akvariet og hilser på pingvinene. (Okei, passformen ser noget tvilsom ut på dette bildet, men det er fordi “noen” ikke gadd å stappe ribbestrikken nederst på dressen oppi støvlettene!)

Hallaien!

Heldressen er strikket i dobbel New Zealand lammeull fra 123.knit, i fargene lyng og mellomgrå, og det gikk med til sammen 300 gram. Skulle jeg valgt farger på nytt hadde jeg muligens gått for en sprekere kombinasjon (rød og oransje? mørk rød og mørk lilla?) men jeg er fornøyd, jeg. Den er jo ferdig! Ettåringen har fått dress, strikket av mamma! Hurra!

Kule knapper har dressen også: treknapper med maur på, kjøpt på nett hos TextileGarden.

Saturday, November 12, 2011

Sugared violets

Nok et sjal, denne gang Sugared violets. Jeg falt for den avlange fasongen på sjalet, syns sjal med denne formen er enklere å bruke enn typiske trekantsjal. Men jeg er uansett ingen sjaldame (det vil si, jeg syns det er kjempegøy å strikke sjal, er bare ikke så glad i å bruke dem!), så sjalet kommer nok til å få et nytt og forhåpentligvis bedre hjem.

Sjalet er strikket i Holst Samarkand (75% ull, 25% silke), i fargen aubergine (som ligner mer på lyng enn på noen auberginer jeg har sett), og det gikk med ganske nøyaktig et og et halvt nøste. Eller 75 gram av 500-grams-spolen som kom i posten fra Danmark tidligere i høst. Omtrent halve spolen er brukt opp, og forvandlet til en tunika kjole, en vest og nå altså et sjal. Litt artig å se hvor mye man faktisk får ut av en sånn spole! Tynt og drøyt garn, dette, 500 gram tilsvarer nesten 3 kilometer garn!

 

Sugared violets er enkelt og greit og ganske kjapt å strikke, men jeg likte egentlig ikke oppskriften spesielt godt, er et par småting som skurrer litt – blant annet blir kanten øverst temmelig stram når man strikker etter oppskriften. Kommer nok til å gjøre et par små endringer hvis jeg strikker dette sjalet igjen.

Sugared violets blir med i “Noe som varmer”-utfordringen hos Pinnekroken.

Thursday, November 3, 2011

Stripevotter

Ettåringen trenger flere votter, og de skulle helst vært ferdig i går, så da strikker man noe ukomplisert og superkjapt noe. De rillestrikkede vottene fra Strikk til nøstebarn er enkle og greie, og et vottepar blir ferdig på en kveld – perfekt.

Passformen er bra og vottene sitter godt på hånden, i alle fall om man strikker vrangborden noen centimeter lenger enn det oppskriften sier. Votten skal egentlig sys sammen langs hele siden til slutt, men jeg strikker heller vrangborden rundt – ribbestrikk blir ikke særlig fint når man syr det sammen (ikke når det er jeg som syr, i hvertfall!). Rillestrikk, derimot, er null problem å få fint med metoden nederst på siden her.

Vottehøst

Vottene er strikket i dobbel tråd Holst supersoft, et par rød + oransje og et par blå + turkis, på pinne 3.5 og 4. Masketall til 3-5 år, og lengde sånn circa midt mellom 1-2 år og 3-5 år. Passer fint til den store etogethalvtåringen min.

 

Stripevottene blir et nytt bidrag til Pinnekrokens utfordring, “Noe som varmer”.