Monday, July 30, 2012

Hjertevenn

Jeg kjøpte en hespe deilig grønt Askeladen totråds (også kjent som Nøstebarngarn) på Nøstebarn i Bergen i fjor (eller var det forfjor?) vinter en gang, og i min lagerstrikkeiver fant jeg ut at den fine grønne hespen skulle få bli genser til toåringen. Bare et lite problem: jeg trengte mer garn. Dro avgårde til Nøstebarn, fant opptil flere varianter av grønt garn, stusset litt over fargen jeg valgte men konkluderte med at det utvilsomt var den som lignet mest. Og selvsagt, vel hjemme fant jeg ut at neida, fargen var slettes ikke make. Den mye, MYE finere grønnfargen (helt objektivt, selvsagt) som jeg hadde liggende fins ikke i Nøstebarn sitt sortiment lenger, og i Bergensbutikken var den forlengst borte fra hyllene. Typisk.

Sommer i Norge. Ullgensre er kjekke å ha!

Men at Nøstebarn og jeg har veldig forskjellig fargesmak har jeg vel i grunnen innsett for lenge siden, alle fargene jeg finner ut at jeg liker (enten det nå er snakk om klær eller garn) tar de kjapt ut av produksjon. (Sa hun, bittert;o)

Og hva gjør man da? Jo, man mailer Nøstebarn og spør om de kanskje, muligens, tilfeldigvis har en hespe (eller en halv!) av Den Aller Fineste grønne totrådsullen liggende i en bortgjemt krok av lageret. Og hurra, det hadde de! I Trondheim. Liker ikke trøndere grønt, kanskje? Flaks for meg, uansett, og for toåringen som fikk grønn hjertegenser! Da får det heller våge seg at prisen for hespen ble noget stiv siden Nøstebarn har samme portopris (78 kroner) uansett hvor mye (eller lite!) man bestiller. Burde muligens vært litt taktisk og kjøpt noe mer når jeg først var i gang. Eller droppet Nøstebarngarnet og heller bestilt garn fra 123knit – jeg hadde vel fått et par-tre hesper New Zealand lammeull til prisen av denne Nøstebarnhespen. Jaja. Det ble dyrt å strikke med lagergarn – men genseren ble fin, i hvertfall!

Kor e' du, krabbe?

Oppskriften jeg har brukt som utgangspunkt er rullegenser (nr 1931) fra Strikk til nøstebarn – igjen. Størrelse 4 år til min lange toåring, og som vanlig med ekstra lengde på bol og ermer, for denne genseren er i utgangspunktet temmelig kort og brei (i likhet med de fleste andre nøstebarnoppskriftene jeg har strikket). Et rødt hjerte blant alle de hvite, og røde knapper med hvite prikker på. Mottager ble svært så fornøyd, “grådig fin genser”, ifølge avkommet, som mente hun hadde “buster” (bursdag på toåringsk) siden hun fikk så fin “gave”. :)

Jeg har etterhvert strikket mange utgaver av denne genseren, både med rullekant, rillekant og vrangbord – denne gangen ble det vrangbord. Noen av de andre rullegensrene jeg har strikket kan du se bilder av her.

Konsentrasjon!

Wednesday, July 25, 2012

Blåmeis

Først: jeg har somlet meg til å lage facebookside til bloggen – så om du vil ha oppdateringer herfra (pluss litt “behind the scenes” bonusstoff, tenker jeg, hehe!), så må du gjerne trykke liker her! (Eller der borti høyre marg et sted  :) Den lille matbloggen min har, i likhet med “alle” andre matblogger, egen facebookside – så da syns jeg det var rett og rimelig at strikkebloggen min fikk en også. ;o)

Et av strikkemålene mine i år er å bedrive mer egostrikk, og så langt har akkurat det faktisk gått over all forventning. (Et av de andre målene var å redusere garnlageret og kjøpe mindre garn enn jeg bruker. Hvordan dét går tror jeg ikke jeg har lyst til å snakke om, egentlig.) Jeg har strikket både Still Light og regnbueraglangenser og jakke og opptil flere sjal og småplagg til meg selv, og her kommer jammen en vest genser topp med korte ermer, også!

Oppskriften heter Elfe, og stripemønsteret er rett og slett skikkelig kult, syns jeg. Dessuten har Elfe en temmelig spesiell ermekonstruksjon, som jeg ikke har vært borti før – ermene ser nesten ut som om de er sydd i, men det er de altså ikke. En fin detalj, og Elfe var veldig artig å strikke. Toppen strikkes ovenfra og ned, og ingen montering trengs. Sånt liker vi! Jeg har gjort noen små justeringer her og der, jeg tok blant annet økningene i siden litt på gefühlen. Strikket størrelse medium, men med litt tynnere pinner enn i oppskriften – og dessuten har jeg lagt til en hel del ekstra på lengden, og strikket vrangbord nederst. Ja, og så strikket jeg vrangbord på ermene også, syns det ble for mye rulling og krøll uten.

Min Elfe er strikket i Wollmeise, jeg brukte litt mindre enn en hespe 100% i den grønnliggråblå favorittfargen Ahoi!, og en hel hespe Twin i fine grå 47Ag. Til sammen gikk det med 260 gram til en lett modifisert størrelse S/M.

Og Wollmeise… hva skal man egentlig si om Wollmeise? Definitivt ikke av de enkleste garnene å få fingrene i, selv om det er lettere nå enn det var tidligere. Om du ikke kjøper fra noen som selger unna litt av garnlageret sitt så gjelder det å sitte klar og fokusert ved laptopen fredag morgen klokken åtte, da legges det ut garn for salg i nettbutikken. Og her går det unna, mange av fargene er utsolgt i løpet av få minutter. Eller sekunder, til og med. Hvilke farger og garnkvaliteter som legges ut, nei, det vet man ikke på forhånd, og her kan det som sagt gå rimelig kjapt i svingene – så enten bør man ha stålkontroll på de langt over hundre fargene (skal det være en Sternschnuppe? En Moses? Eller kanskje en Wolke eller Babe?), eller så må man ha laget seg en ønskeliste på forhånd og krysse fingrene for at noen av drømmefargene dukker opp – eller så kjøper man etellerannet, nesten hvasomhelst, litt sånn halvveis i svime. Hvilken taktikk jeg opererer med? Tja, si det – den har etterhvert utviklet seg fra ta-det-du-får til en slags kombinasjon av alle tre, kanskje ;o)

Jeg får vel si som så mange andre at Wollmeisegarnet nesten kjennes ut som bomull, før vask har det en litt knirkende, uelastisk, slapp bomullsfølelse som jeg ikke helt blir venner med. Men fargene… fargene! Wollmeise kommer i utrolig mange flotte, klare farger, så jeg skjønner i grunnen (veldig) godt at mange blir litt hekta på dette garnet. Noen av hespene er så fine at jeg egentlig ikke har lyst til å sprette dem og faktisk strikke noe av dem – jeg har mest lyst til å ha dem liggende til pynt i bokhyllen, og kanskje klappe litt på dem innimellom. (Men det burde jeg vel gjerne ikke si høyt?;o)

Friday, July 20, 2012

Pesto

Ifølge interiørbloggerne er GRØNN årets farge i 2012, kåret av Norges største farge- og interiørkjede, Fargerike. Så da vet vi det, grønt er trendy! Hvorvidt strikkesjal er spesielt trendy, tja, det er litt mer uvisst – jeg mistenker vel at trekantsjal i hullstrikk generelt har større sjanse for å bli plassert i kjerring-båsen enn i trendsetterkategorien, men ok. Det er i det minste, ifølge Fargerike og “forskning og analyse av kommende globale trender”, bevist at grønt er helt riktig i år - i alle fall i interiøret, så jeg får dandere sjalet mitt litt sånn tilgjort tilfeldig over sofaen hvis jeg en dag føler litt ekstra behov for å være hipp og kul ;o)

Trendy eller ikke, helt fra jeg fant oppskriften på Hamamelis har jeg tenkt at jeg skulle strikke en tynn, grønn utgave av dette sjalet en dag, og de klare, sterke fargene til Wollmeise passet perfekt til sjalet jeg har sett for meg. I Wollmeiselageret mitt hadde jeg flere flotte grønnfarger som kunne funke til dette sjalet, men valget falt til slutt på Pesto. Deilig mørk basilikumsgrønn! Fargen er ordentlig klar og fin, og etter en vask mister Wollmeise den litt slappe, uelastiske bomullsfølelsen garnet har når man strikker med det, og blir mykt og behagelig og bare deilig. Wollmeise er forresten et glimrende garn å strikke med i sommervarmen, det føles slettes ikke som ull og er både lo- og kløfritt.

IMG_0917

Dette er mitt tredje eksemplar av Hamamelis – den første utgaven ble hvit, tjukk, supermyk og lodden (og loer noe vanvittig), nummer to ble strikket i solbærfarget Tosh Sock, og denne varianten er strikket i grrrrønn Wollmeise Twin - samme mønster, helt forskjellig garn, tre veldig ulike sjal.

Til mitt pestogrønne Hamamelissjal brukte jeg omtrent 130 gram Wollmeise Twin.

Monday, July 16, 2012

Barn av regnbuen

ROGGBIFraglangenseren min ble omsider ferdig, og dermed hadde jeg ikke et eneste regnbueprosjekt på pinnene – og det går tydeligvis slettes ikke an! Datteren har forsåvidt rikelige mengder regnbuestripete ullklær i garderoben, men en regnbuebukse manglet, og dét passet i grunnen aldeles glimrende siden ullbuksebehovet for kommende høst og vinter langtfra er dekket.

rød-oransje-gul-lysegrønn-mørkegrønn-petrol-blå-blålilla-mørklilla-rødlilla

Jeg liker striper. Striper blir sjelden feil. Regnbueplagg er dessuten kjappe å strikke, siden man hele tiden strikke bare én stripe til… og en til… og enda en… for å se hvordan fargene utvikler seg. Og så det jo være litt kjekt å kunne kle seg i en fargerik regnbuebukse under regntøyet på mørke, kalde, kjipe novemberdager, nesten så jeg har lyst på en sånn bukse selv ;o)

 

Regnbuebuksen er strikket i ymse tynn ull holdt dobbelt – den mørk grå bunnfargen er Holst supersoft, ellers har jeg brukt mye Holst, pluss litt av hvert av Nøstebarn totråds, New Zealand lammeull og Blackhill Højlandsuld. Alle garntypene har en løpemeter rundt 5-600 per hundre gram. Oppskriften jeg har brukt er gratis, og fra Garnstudio. Jeg strikket den største størrelsen – fire år – til min lange toåring, og tilsammen gikk det med omtrent 170 gram garn. Buksen er ganske romslig og kan forhåpentligvis brukes i minst to sesonger (sa hun optimistisk).

IMG_0924

Jeg er kjempefornøyd, og syns fargene er superfine – skikkelig gladbukse! (Men funderer litt på om dette blir et sånt plagg tenåringen henter fram fra loftet for å le rått av om en tolv-tretten års tid: “Høhøhø ka tenkte du på, mamma!? Gikk eg rundt i DET DER?;o)

Bilder av buksen i bruk får komme senere, for selv om vi ikke har den helt store sommervarmen her på hytten så er det heldigvis et bra stykke unna ullbuksetemperaturer! God sommer! :)

Tuesday, July 10, 2012

Svett sommerstrikk

Først: tusen takk for fine kommentarer på forrige innlegg – både om genseren og om håret mitt, hehe! :)

Nok en UFO er hentet fram fra glemselen, denne gang en jakke som ble påbegynt for et års tid siden. Nærmere bestemt en fin, varm augustdag på hytten:

IMG_9438

Tjukke, svære, varme og attpåtil svarte jakker i ull og lodden alpakka er jo helt typisk sommerstrikk. Eller kanskje ikke – og dét var nok en medvirkende årsak til at jakken ganske kjapt havnet på bunnen av kurven med de andre ufullendte. (Og så ventet jeg altså helt til sommeren etter før jakken ble gravd fram igjen – logisk, logisk!)

Jeg liker strukturmønsteret på bærestykket til Shalom, det ligner på Mini, en babyjakke og kjole som jeg har strikket flere utgaver av til toåringen (denne, for eksempel) – og jeg har strikket opptil flere Shalomvarianter tidligere. Shalom den første ble strikket omtrent etter oppskriften, og jeg ble vel litt sånn mellomfornøyd med den grå vesten (eller rygg- og sidefleskvarmeren, om du vil). Shalom den andre begynte som rød jakke til meg, men endte hos mamma i stedet, siden jeg feiget ut og konkluderte med at jakken ble i overkant rød. Men man kan ikke bare gi seg, kan man vel? Har man bestemt seg for at man skal ha en Shalomjakke, så skal man jammensanten ha en Shalomjakke!

Så la meg få presentere Shalom den tredje:

Jeg er fornøyd med passform og farge og knapper – og ikke fullt så fornøyd med garnvalget. Shalom den tredje er (i likhet med nummer en og to) strikket i Nepal fra Garnstudio, en tjukk, myk og deilig blanding av alpakka (35%) og ull (65%) – nesten 600 gram garn gikk med til jakken. Jeg har etterhvert funnet ut at Nepal siger en del i store plagg, så jeg strikket jakken pittelitt kort og satser på at siging fikser resten. Dessuten nupper Nepal ganske mye i bruk – men jeg er bevæpnet med nuppefjerner, og får prøve å holde nuppene sånn noenlunde i sjakk. For en Shalom den fjerde blir det ikke. Jeg liker Nepal, men helst til småplagg, votter strikket i Nepal syns jeg blir veldig gode.

Jeg har endret en hel del på originaloppskriften, som altså er en vest som er temmelig åpen i fronten. Jeg la opp flere masker, og endret maskefordelingen sånn at jakken kan lukkes framme. Dessuten har min Shalom fått lange ermer, og knapper hele veien ned.

 

Og se, jeg dristet meg til litt rødt likevel – mørkerøde treknapper frisker opp den svarte litt kjedelige jakken.