Tuesday, August 28, 2012

Det er haust, det ruskar ute…

Forhåpentligvis er det en stund til vi har vottevær igjen, men når vi om noen få måneder vasser rundt i slaps og sludd og snø skal jeg i det minste holde nevene varme!

Maiblomst

Vottemønsteret heter End of May, og kan kjøpes på Ravelry. Matchende lue fins også.

corrugated rib

Jeg syns originalvottene så litt for korte ut, jeg liker at vottene sitter godt på hånden og vil absolutt ikke risikere gliper mellom vott og jakke, så jeg la til noen centimeter med ribbekant. Syns muligens vottene kler bedre å være ribbeløse, men valgte komfort foran estetikk. Ribbestrikk i to farger (man strikker rett med én farge og vrangt med farge nummer to) heter corrugated rib på engelsk, godt mulig det har et fint navn på norsk også, men hva dét i såfall er, det aner jeg ikke. Syns striperibber blir dekorative og fine, men særlig elastiske blir de ikke – så det kan være lurt å strikke ribbekanten med samme pinnestørrelse som resten av plagget, i stedet for å gå ned på størrelse som man ellers ofte gjør. Sa hun, og snakket av erfaring. :)

Kollasjer2

De tjukke, varme vottene mine er strikket i Peruvian Highland Wool (naturhvit) innkjøpt hos 123knit.com, og Cascade 220 (rød). De to garntypene er til forveksling like, jeg kjenner ikke forskjell på dem når jeg strikker og begge har 100 meter/50 gram og anbefalt pinne 4.5 – 5. Deilig garn, syns jeg, og kanskje spesielt til votter! Garnet er ikke superwashbehandlet, så vottene tover litt i bruk og blir ekstra varme og gode.

Jeg brukte nøyaktig et nøste (50 gram) naturhvitt (det vil si, jeg hadde omtrent en halvmeter tilovers), og litt over 50 gram rødt – vottene veier 104 gram.

Tuesday, August 21, 2012

Høstjakke – til neste år, kanskje?

Etter å ha sett superfine jakker hos Elisabeth og Monstermønster må jeg bare innrømme at jeg var ganske bitter og vonbroten over at denne Daleoppskriften var utgått og ikke å få kjøpt lenger. For uten den svære kragen og de skrekkelige fargerike hekleblomstene i originalvarianten fra 2000 så er dette en veldig enkel, stilig jakke – og det er litt uforståelig for meg at Dale ikke har latt mønsteret få en aldri så liten, sårt tiltrengt oppfriskning og gitt det ut på nytt.

Jeg fikk tak i mønsteret tidlig i vår engang, og startet så smått på det som skulle bli en tynn, lett vårjakke til avkommet. Vel. Våren kom og gikk, vi fikk til og med noen korte glimt av sommer – så da gikk jeg for høstjakke i stedet. I mellomtiden har Dale faktisk vært så greie at de har lagt ut mønster 1019 Rosett  som pdf-fil, helt aldeles gratis, det var jammen ikke verst! Takk, Dale! Neste gang jeg strikker denne jakken blir det i Dale babyull, lover!

Oppskriften går bare opp til størrelse 9-12 måneder, og siden dét nok ville bli i knappeste laget til min store toåring gamblet jeg på at Holst supersoft og tjukkere pinner ville resultere i en jakke i noenlunde rett størrelse til avkommet. Tilpasning av masketall, utregninger og prøvelapper og denslags er for pingler. Eventuelt for de som er mindre late enn det jeg er. Skal absolutt ikke påstå at det ble full klaff, jeg innså etterhvert at jakken ble temmelig vid, så jeg tok godt i på lengden også for at forholdet lengde/bredde skulle samsvare. Enten kom jeg til å ende opp med en jakke som ville passe til datteren sånn omtrent ved skolestart, eller så ville forsiktig toving funke.

Suksess! (I alle fall delvis. Men i forhold til hva jeg fryktet underveis: SUKSESS!)

Jeg hadde egentlig ikke særlig tro på Prosjekt Toving, må innrømme det. Lot jakken gjennomgå en ikke-spesielt-skånsom førtigradersvask, og ventet i spenning i de 86 minuttene programmet tok. Jakken krympet ganske mye, men uten å bli for tjukk eller stiv. Myk og fin! Endte på størrelse fire år omtrent, tipper jeg. Fremdeles et hakk for stor til toåringen min, men Rosettjakken passer nok til neste høst – eller kanskje allerede utpå vinteren? Fortsettelse følger…

Stripene i mønsteret (lages ved å ta en maske løst av pinnen) kler egentlig babyullen i originalvarianten bedre, syns jeg – Holst supersoft gir et litt mer ujevnt resultat enn babyull, og ser muligens hakket mer “slaskete” ut. Originaljakken har bare knapper øverst, men jeg syns knepping hele veien ned er mer praktisk. Og den digre kragen, den droppet jeg.

Jeg strikket i-cordkant rundt hele jakken – i-cordkanter er temmelig tidkrevende (spesielt når man må gjøre kanten om igjen tre ganger fordi man lager halsåpningen for liten), men kanten strammer opp jakken litt, og ser ordentlig ryddig og fin ut. Verd den ekstra innsatsen!

Holst supersoft fra danske Holst Garn er en favoritt til tynne gensre og jakker, garnet gir fine, lette plagg som holder fasongen godt og nupper lite. Holst supersoft fins i utrolig mange fine fargevarianter, jeg liker veldig godt denne melerte blålillagrå fargen. 180 gram garn gikk med til en jakke i størrelse åtte fire år. Knappene, lyse små blomster i tre, er kjøpt på eBay.

Wednesday, August 15, 2012

Hyttestrikk

Garnlageret på hytten er temmelig begrenset, og ikke fins det garnbutikker innen noenlunde rimelig nærhet, heller. Så når man plutselig bestemmer seg for å bli værende på hytten lenger enn opprinnelig planlagt, og lenger enn man har pakket strikketøy for (enda man syns man tok hardt i når man pakket), så blir man rett og slett nødt til å klare seg med det man har (hvis man ikke finner på å rekke opp etellerannet plagg for å bruke garnet om igjen, da. Må tilstå at jeg en sen nattetime vurderte å forsyne meg av dette sjalet, men fornuften seiret visst).

Det mørkegrå garnet jeg har brukt til bunnfarge ble innkjøpt i Riga og er produsert av Klippan Saule, et svensk-latvisk selskap. Det er totråds, ren ull, ikke superwashbehandlet, og har en løpemeter på sånn omtrent 325 meter per hundregramsnøste. Og det lukter forholdsvis intenst av sau. :) Garnet er temmelig “ullete”, men ble bra mykt etter vask.

Jeg hadde et par grå hesper, som jeg ville bruke til en enkel og grei mellomtjukk barnehagegenser. Og så fant jeg en umerket hespe lysegrå estisk ull, enten Evilla eller Aade Lõng, og sannsynligvis med en løpemeter på sånn omtrent 400 meter per 100 gram. Ganske så likt Klippan Saule-garnet, i hvertfall – omtrent samme tjukkelse, totråds, ubehandlet, og en umiskjennelig duft av sau. Dermed ble det lysegrått mønster, og ikke noe fargerikt noe, som jeg tipper jeg (som vanlig!) hadde endt opp med om jeg hadde hatt hele garnlageret tilgjengelig.

Når jeg skal strikke noe “enkelt og greit” til barn, da har jeg en tendens til å finne fram Strikk til nøstebarn. Tjukkelsen på Klippan Saule-garnet mitt er ikke helt ulik tretrådsgarnet til Nøstebarn, så oppskrift nr 1923, “raglangenser i tretråds garn” ble valgt. Det vil si, jeg brukte oppskriften som et slags utgangspunkt. Genseren fikk knappestolpe foran, og som nevnt mange ganger før syns jeg nøstebarnoppskriftene gir korte og breie plagg, så jeg la til en hel del på lengden på både bol og ermer.

 

Begge garnene er ganske ujevnt spunnet, og med de to melerte gråfargene syns jeg genseren fikk et litt sånn… sjarmerende rustikt preg, kan man kanskje si. Man får en viss “genser rett fra sauen”-følelse. ;o)

Like greit at garnlageret var utenfor rekkevidde, kanskje, jeg hadde mine tvil underveis men syns genseren ble fin til slutt – og så fikk jeg uansett lurt inn litt farger i midten av blomstene, med rødt – oransje – gult – grønt – blått litt her og der og rundt omkring. Blomstermønsteret er det samme som på denne Milovesten, der fikk blomstene knapper i midten (det prøvde jeg på denne genseren også, men ble litt mellomfornøyd med resultatet, så etter litt betenkningstid fant jeg ut at de møysommelig isydde knappene måtte vekk. En ting er i alle fall sikkert, jeg fester trådene grundig!).

 

Det gikk med 230 gram garn til en genser i størrelse 3-4 år – og i dette tilfellet var det faktisk riktig så god økonomi å strikke genser, total garnkostnad for denne genseren er under 40 kroner! ;o)

Bilder av genser i bruk kommer når sommerværet som brått dukket opp har forsvunnet igjen (sannsynligvis ganske snart, om Yr har rett!) – å kle på ungen varme ullgensre når det er sol og etparogtjue grader blir litt i overkant.

Thursday, August 9, 2012

Ut mot havet

Egentlig strikker jeg genser (og jakke og enda en genser) til toåringen som snart begynner i barnehage og som slettes ikke har nok ull i garderoben *kremt* – men så måtte jeg en tur ned i dypet av garnlageret for å finne mer garn, og der dukket en hespe med Malabrigo Rios opp. Og denne hespen hadde så fryktelig fin farge, og dessuten er garnet aldeles utrolig mykt og deilig – rett og slett uimotståelig, faktisk. Og siden selvkontroll tydeligvis ikke er min aller mest fremtredende egenskap hadde jeg plutselig funnet frem pinne nr 5.5 og startet på en hals. Fort gjort.

IMG_1284

Garnet er som nevnt Malabrigo Rios, innkjøpt hos eat.sleep.knit. Akkurat som alt annet garn jeg har testet fra Malabrigo så er Rios skikkelig supermykt – og derfor tipper jeg at det (i likhet med Malabrigo sock og Malabrigo lace) kommer til å nuppe og sige en del, så jeg tror garnet passer best i halser, luer og andre småplagg som ikke får spesielt røff behandling.

Jeg er litt forelsket i denne fargen, merker jeg - den heter Teal Feather, og er nydelig klar, mørk turkisblågrønn med forsiktige, fine sjatteringer (fargen er mer turkis enn jeg fikk fram på bildene mine). Får assosiasjoner til tropehav og laguner og palmer og hvite strender og sand mellom tærne og snorkel og fargerike småfisk og fine ferier!

...som her på Maldivene, for eksempel... 

Ikke dumt dét, satser på at de samme assosiasjonene dukker opp når jeg tar på meg denne halsen en kjølig, regnvåt, vindfull, mørk novemberdag…

Jeg hadde bare én hespe, så lange halser av typen snurre-to-ganger-rundt måtte utgå. Ville ha noe helt ukomplisert og lett som krevde null konsentrasjon – og en stort enklere hals enn dette kan det vel bli vanskelig å finne. Herved presenteres “oppskrift” på Verdens Enkleste Hals, kjapp og grei og finfin for nybegynnere, så hvis du vil strikke en hals lik min, værsgo’:

...kor e' palmene? Og sommervarmen?

Garnforslag: Malabrigo Rios, som er håndfarget og ordentlig mykt, med løpelengde på ca 200 meter per 100 gram. Halsen strikkes på rundpinne, jeg brukte pinne 5.5. (Med en pinne som er litt tjukkere enn det som vanligvis er anbefalt for garnet får halsen fint fall, strikker du på tynnere pinner blir resultatet litt “stivere”.)

Legg opp ulikt antall masker (oddetall, jeg la opp 87 masker), og strikk 1 rett – 1 vrang rundt og rundt og rundt til du nesten er tom for garn (eller til du syns halsen er stor nok). Jeg brukte hele hespen med Malabrigo Rios. Du strikker perlestrikk, det vil si vrangt over maskene som på omgangen før ble strikket rett – og omvendt. Med et oddetall masker på pinnen går det helt av seg selv. Fell løst av.

Veldig fornøyd med resultatet, jeg liker strukturen i perlestrikk. Fin og enkel (og supermyk! Nevnte jeg supermyk!? ;o) hals som jeg garantert kommer til å bruke mye.