Sunday, September 30, 2012

Pinnefrigjøring – del 2

Jeg bestilte en hespe Madelinetosh Tosh sock hos Eat.Sleep.Knit. i fjor engang, men siden fargen var et par hakk mer spraglete enn jeg hadde forestilt meg, så ble hespen liggende. Helt til jeg plutselig fikk en usedvanlig lys idé: etellerannet i vevstrikk – linen stitch – måtte jo være tingen! Vevstrikk funker finfint til spraglegarn, da “blandes” fargene mer sammen, de sklir litt over i hverandre, sånn at man ikke får de helt store fargeovergangene. Det kan jeg like.

Så da ble nittisju gram av spraglegarnet til en hals. Oppskriften jeg har gått ut fra heter Chickadee cowl og er tilgjengelig gratis på Ravelry. Oppskriften er beregnet på mye tjukkere garn, og jeg ville dessuten ha en større og løsere hals enn originalversjonen, så jeg la opp en hel del masker ekstra. Definitivt ikke den kjappeste halsen å strikke, vevstrikk vokser saaaaakte, men resultatet ble ikke så verst, syns jeg. Og det til tross for at jeg egentlig ikke er særlig fornøyd med fargen på garnet – Madelinetosh har mange flotte farger og mye deilig garn, og Eat.Sleep.Knit. pleier å ha gode bilder, så jeg blir sjelden skuffet når garn derfra lander i postkassen min – men denne hespen var både mørkere og mer spraglete enn forventet, og i tillegg har gråfargen et litt mystisk grønnskjær som jeg ikke helt blir venner med.

IMG_1543

Vevstrikk (eller linen stitch på engelsk) hadde jeg ikke prøvd før. I denne oppskriften strikker man annenhver maske rett, mens annenhver maske tas løst av med tråden foran masken. På neste omgang strikker man maskene som ble tatt løst av på omgangen før – og omvendt. (Pickles har en vevstrikk-tutorial, men deres video viser en litt annen variant av vevstrikk, der man veksler mellom å føre tråden foran og bak masken som tas løst av pinnen.) Det ferdige produktet er ganske fascinerende, og oppfører seg ikke som vanlig strikk - materialet ble elastisk og spenstig og har et veldig flott fall.

IMG_1545

Enkelt, men likevel et fryktelig tidkrevende prosjekt som havnet på bunnen av Den Store UFOkurven i lengre tid før jeg tok meg sammen og strikket halsen ferdig. Kunne godt tenkt meg en mørkegrønn eller petrolfarget variant også, og gjerne i Tosh sock, for garnet er godt å strikke med - men det får bli når jeg har glemt hvor langtekkelig og umåtelig kjedelig denne var å strikke. (Hm, eller kanskje jeg rett og slett skal gi denne et ullfargebad….?)

Hvorfor UFO? Fargen var litt rar, rett og slett, og dessuten er vevstrikk kjedelig. Veldig, veldig kjedelig.

Wednesday, September 26, 2012

Ny lue? Eller… vent litt nå!

Toåringen trengte ny lue – eller, det gjorde hun strengt tatt ikke, men jeg hadde lyst til å strikke mariuslue til henne, og dessuten hadde jeg restegarn i klassiske mariusfarger etter mariustunikakjolen. Gadd ikke lete etter oppskrift, la opp det jeg trodde muligens kunne være et passende antall masker, og satte i gang. Men etter å ha strikket et stykke oppover mønsterbordene innså jeg at luen nok ville bli i knappeste laget. Joda, jeg klarte forsåvidt å trykke den ned over hodet til avkommet, men noen ekstra masker hadde ikke vært dumt.

Hva gjør man da? Rekker opp, sier du?

IMG_1461

Neida, man leter etter en passende mottager. Og fant toåringens gode venn, Rubens Barn-dukken Luna! (Eller Cosmos Moonie, som hun egentlig heter.) Luna/Moonie kom til oss for fryktelig lenge siden, når den store, fine toåringen min bare var ti måneder gammel, så det var kanskje på tide at dukken fikk et nytt antrekk? Dukkene fra Rubens Barn er store, myke og gode, og kan kjøpes hos Vidunderbarn, her finner du dem.

IMG_1465

Luna sitter stødig, hun er småtjukk over rompen, og den noe spesielle kroppsfasongen viste seg å være perfekt for kjolen som i utgangspunktet skulle bli lue.

Kjolen fikk rillestrikket overdel, med splitt og to rød-hvitprikkete knapper i nakken. Godt fornøyd med resultatet, og når dukke-Luna har mariuskjole hun også kan det jo tenkes at toåringen går med på å bruke sin egen – den ble nemlig ikke spesielt godt mottatt her (“Den e’kje fin, mamma! Eg vi’sje ha sånn! Eg vil heller ha en GUL genser!!”). Jada.

IMG_1517

Ganske nøyaktig 40 gram Lanett fra Sandnes gikk med til mariuskjolen i størrelse nokså rund dukke.

Monday, September 24, 2012

Still light - den siste

Hadde egentlig ikke planer om å strikke Still Light den tredje sånn med det aller første, jeg gikk litt lei etter nummer én og nummer to (som ble ferdige med noen få ukers mellomrom, nummer 1 er min mens nummer 2 ble bursdagsgave) – men så var det dét, da, at jeg syns Still Light er veldig flott og et ganske så anvendelig plagg.

IMG_1474'

Så jeg ville ha en til, jeg. Selv om jeg strengt tatt ikke hadde så veldig lyst til å strikke en til. Men pyttsann, enda en tunika i voksenstørrelse på pinne 3 – glattstrikk i 1680 meter, 1.68 kilometer, eller 168000 centimeter om du vil, det må man vel holde ut? ;o) (Herlighet det hørtes voldsomt mye ut!)

Nøstebarn hadde nylig salg på utgående garnfarger, og siden Nøstebarn og jeg tydeligvis har vidt forskjellig smak (jeg vil ha tilbake den fine mørk olivengrønne fargen, hører dere, Nøstebarn!) og de bestandig bestemmer seg for å slutte å selge de fargene jeg liker (og erstatter dem med enda mer rosa og lyseblått, bare sjekk fargekartet, over halvparten av fargene er rosa-lilla-blå. Garnet fins ikke engang i en ordentlig rødfarge lenger! Grmf.), ble jeg aldeles nødt til å hamstre litt. “Noen” ble sendt til Nøstebarnbutikken for å kjøpe tre hesper petrol totråds, men siden “noen” lever etter prinsippet “alltid bedre med for mye enn for lite” så fikk jeg overlevert intet mindre enn fem hesper. Nok petrol garn til Still Light og mer til, med andre ord!

IMG_1473-001

Jeg brukte ganske nøyaktig 280 gram Nøstebarn totråds (også kjent som Askeladen), til størrelse S med litt ekstra lengde. Jeg strikker mine Still Light’er med noen centimeter ekstra lengde i forhold til oppskriften, og bruker dem som kort kjole med ullstrømpebukse under, med tights eller med trange jeans.

Superfin øyenstikkerknapp bak i nakken, knappen er kjøpt på Etsy, hos Buttons by Robin. (Og er av samme type som bille-, tusenbein- og edderkoppknappene jeg brukte på toåringen sin småkrypvest.)

IMG_1522

Saturday, September 22, 2012

Velkommen til oss, Marius

Jeg syns Marius og Fana og Voss og Setesdal og de fleste andre sånne “typisk norske” mønstre er skikkelig flotte, men jeg strikker visst temmelig lite av sorten selv (bortsett fra datterens 17.-maikjole i vossamønster, da). Mulig det har en sammenheng med at så mange oppskrifter av tradisjonstypen krever mye montering, isying av ermer, oppklipping av jakker og denslags. Og montering er jeg rett og slett skikkelig dårlig på. Det vil si, jeg tør strengt tatt ikke prøve en gang, oppskrifter som krever at man går løs på strikketøyet med saks, neitakk de står jeg over.

IMG_1509 

Marius (født i 1953, litt om historien hans kan du lese her) har som de fleste har fått med seg blitt superpopulær igjen de siste årene, mønsteret fins overalt for tiden (se bare her, og her, og her, og her, og ikke minst her!). Jeg tror jeg holder meg til strikke-Mariuser, for med alle de fine og fullstendig monteringsfrie rundfellingsvariantene som har dukket opp måtte nesten en utgave på pinnene her også. Valget falt, i første omgang, på en tunika til toåringen. Har sett mange spreke fargevarianter av Mariusmønsteret, men jeg er nok litt kjedelig og tradisjonell, jeg syns nemlig Marius er aller, aller finest i mørkeblått, hvitt og rødt.

 

Oppskriften på mariustunika med rundfelling fins i Sandnesheftet 0913 Til fjells (sammen med en rekke andre flotte, “typisk norske” mønstre) – og den fins også i boken som heter Norsk småstrikk (som sannsynligvis fins på et bibliotek nær deg!). Garnet som brukes i oppskriften er Sisu fra Sandnes – et blandingsgarn med åtti prosent ull og resten nylon. Jeg klarer bare ikke å like Sisu, jeg syns garnet føles i overkant knirkete og plastaktig, så jeg valgte heller 100% ull (om enn superwashbehandlet). Jeg har brukt rød og hvit Lanett fra garnlageret (til mamma…), og supplert med tre nøster mørk blå.

trollungen :)

Min lange, slanke toogethalvtåring fikk tunika kjole i størrelse 4 år. Ganske uplanlagt fikk tunikaen et par centimeter ekstra lengde, sånn går det når man strikker i vei uten å sjekke oppskriften og plutselig oppdager at man egentlig skulle ha begynt å felle noen masker her og der (og gidder man å rekke opp? Nei!). Mer kjole enn tunika foreløbig, finfin med strømpebukse eller tights under.

Monday, September 17, 2012

Pinnefrigjøring – del 1

Det er ingen hemmelighet at jeg som regel har et par titalls strikkeprosjekter på pinnene til enhver tid. Jeg strikker klart mest når jeg har flere forskjellige prosjekter på gang samtidig, for da har jeg jo alltid noe det passer å strikke på, og kan veksle mellom enkel strikk av typen trenger-ikke-tenke, litt mer kompliserte og konsentrasjonskrevende prosjekter, og noen små og lette prosjekter som kan tas med overalt og strikkes på i bilen, på fergen, mens man er på barnehagetilvenning… ;o) Men noen ganger graver et prosjekt seg litt for langt nedi strikkekurven, og så …blir det liggende. Nå har jeg bestemt meg for å hente fram noen påbegynte strikkeprosjekter som av ulike grunner har nettopp det: blitt liggende. Lenge.

Første prosjekt som reddes fra en tilværelse som evig UFO (UnFinished Object, eller UFerdig Objekt, om du vil) er denne genseren som jeg startet på ikke så lenge før datterens ettårsdag i februar. Februar 2011, that is. Garnet, babyull fra Gjestal (grå) og Trysil (lilla), ble innkjøpt på impuls en eller annen gang, tanken var nok noe sånt som “Hm, skikkelig billig babyull! Sett sånt! Den må testes.”

Kamera? Gliiiis!

Men jeg liker i grunnen ikke spesielt godt å strikke med babyull, har jeg funnet ut, og dessuten syns jeg fargekombinasjonen var litt daff – så genseren havnet kjapt et godt stykke nedi strikkekurven. Og datteren fylte ett, hun fylte to, og nå har hun jammen meg rukket å bli to og et halvt – så hvis genseren størrelse tre-fire år skulle brukes av min lange toåring var det etterhvert på tide å få den ferdig. Genseren ble litt freshere med gule knapper, syns jeg – og med en gul liten heklekant nederst på bol og ermer ble den nesten kul, til og med.

Oppskriften er rullegenser (nr 1931) fra Strikk til nøstebarn – nok en gang. Dette er den sjuende rullegenseren jeg strikker, så ting kan vel tyde på at dette har blitt en favorittoppskrift? Enkel og grei raglangenser som er lett å variere med striper og mønster, jeg har som vanlig endret litt her og der og dessuten legger jeg til en del centimeter på både bol og ermer siden originalgenseren er kort og vid. Totalt gikk det med nøyaktig 200 gram babyull, litt over to nøster grått og nesten to nøster lilla.

Den forrige rullegenseren jeg strikket (og toåringens desiderte favorittgenser) kan du se her, og noen av de andre er det bilder av her.

Hvorfor UFO? Først og fremst på grunn av garnet. Jeg syns ikke babyull generelt er spesielt godt å strikke med, og disse to variantene (fra Gjestal og Trysil) var kanskje litt mindre myke enn babyullen fra Dale og Sandnes? Dessuten var jeg ikke fornøyd med de grå-lilla stripene, og syns genseren så ut til å bli …kjedelig.

1 stk rundpinne nr 3 frigjort og klar til ny innsats!

Tuesday, September 11, 2012

Ti tusen masker

Jeg har etterhvert samlet meg et greit lite garnlager – det er ganske sjelden jeg handler garn med et helt bestemt prosjekt i tankene, det meste garnet jeg kjøper får ligge og godgjøre seg en liten (eller lang) stund før det havner på strikkepinnene. Men denne hespen brukte faktisk under ti minutter fra postkassen min til pinnene, via noen kjappe runder på garnvinden. Ikke hadde jeg noen plan for dette garnet, heller, før jeg fikk sett og knepet på det, men jeg trengte et enkelt og lite ha-med-i-vesken – prosjekt, og en grønn hals fristet. Mye artigere å strikke sjal, men jeg ser at halsene mine blir mer brukt, så da får jeg vel strikke noen flere halser, da!

Garnet som satte ny fartsrekord på strekningen postkasse – strikkepinner er fra the Plucky Knitter, og heter Primo fingering. En deilig, grønn, myyyyk merino/kasjmirblanding. Jeg syns the Plucky Knitter har utrolig mange flotte farger, og det er jeg tydeligvis ikke alene om å mene, garnet forsvinner som regel fort når denne nettbutikken har “slipp”. Om du har lyst til å prøve garn herfra kan jeg tipse om facebooksiden til the Plucky Knitter, der får man vite om garnslippene på forhånd.

Til halsen min har jeg tatt utgangspunkt i denne gratisoppskriften, men strikker med tynnere garn enn det som brukes i originalversjonen, i tillegg til at min utgave bare går én runde rundt halsen. Jeg valgte å bruke pinne 4, ganske tjukke pinner i forhold til garnet – ville ikke at halsen skulle bli for tett, ville ha den sånn passe løs og ledig og med fint fall. Halsen ble myk og deilig, strukturmønsteret (med en mengde masker som tas løst av pinnen uten å strikkes) gjør at stoffet trekker seg sammen og blir litt ekstra godt og varmt, samtidig som det er luftig.

Enkel og ganske tanketom strikk, men halsen er både tid- og garnkrevende – jeg brukte 80 gram, omtrent 300 meter garn. Godt over ti tusen masker, faktisk – dét er mange masker i en så liten hals. Den tok i grunnen latterlig lang tid å strikke, sånn i forhold til størrelsen – tipper jeg kunne produsert minst en tre-fire-fem sånne halser som dette på den tiden det tok å strikke denne ene. Ikke at jeg trenger fire-fem halser, men likevel. ;o) Anbefales med andre ord ikke om du fryser og trenger noe å varme deg med NÅ. Men sånn ellers: struktur er kult, og kanskje spesielt til garn som dette, med ton-i-ton fargevariasjon. Fin! Sant? (Prøver iherdig å overbevise meg selv om at resultatet var verd innsatsen!)