Sunday, January 20, 2013

Malabrigohals – og islykter

Jeg strikket Verdens Enkleste Hals til meg selv i fjor, og den myke, deilige halsen har vært en klar favoritt i hele høst. Nå har jeg strikket en ny versjon, denne ble gitt bort og jeg sier meg mer enn fornøyd hvis den blir brukt halvparten så mye som det min har blitt!

islykt

Yndlingshalsen min ble strikket i Malabrigo Rios, og denne varianten er strikket i et annet garn fra Malabrigo, nemlig Merino worsted, innkjøpt hos Eat.Sleep.Knit. Garnene har nøyaktig lik løpemeter (192 meter per 100-gramshespe), men de er likevel temmelig forskjellige – Merino worsted er entrådet og litt ujevnt spunnet, mens Rios er superwashbehandlet. Begge garnene er supermyke og behagelige, men Rios føles glattere og loer muligens litt mindre.

Fargen heter “purple mystery” og varierer mellom mørk, mørk blålilla og lysere, rødere lilla. Jeg syns fargevariasjonen i garnet kler strukturen i perlestrikk veldig bra. Jeg brukte en hespe – 100 gram – og fikk en stor, god, myk og varm hals. Garnet er som nevnt ikke superwashbehandlet, men vaskemaskinen min er ganske grei og vasker fint og forsiktig, så jeg hiver alt av ull på håndvaskprogrammet uten problem. Vel, nesten uten problemer, tydeligvis. For denne halsen tovet en hel del, så det er rimelig å anta at Malabrigo merino worsted tover ekstremt lett. Halsen var stor og vid i utgangspunktet, så den lett-tovede utgaven ble faktisk både passe og fin, bare litt tettere enn opprinnelig planlagt.

“Oppskrift” (og bilder av versjon nummer 1) finner du i dette blogginnlegget.

lyslykt av is

Lyslyktene på bildet er superenkle å lage, og resultatet blir ordentlig fint! Man fyller en ballong (eller tre) med vann, det er lurt å ikke fylle ballongen helt, sånn at man får en flat side (som lyslykten kan stå på). Bruk litt store ballonger, og blås inn litt luft før du knyter igjen. Plasser ballongen i en dyp tallerken, og sett den ut i kulden. En forutsetning at det er minusgrader ute. ;o) La ballongen stå til det ytterste vannlaget er frosset, islaget må være noen centimeter tjukt, men du vil ikke at vannet skal bli gjennomfrosset – vi lager lyslykter, ikke bowlingkuler.

Vi hadde temperaturer rundt 5-6 minus, og lot ballongene stå ute i et døgn. Da var islaget blitt omtrent 1.5 cm tjukt. Vi fjernet ballongene (over kjøkkenvasken), banket (forsiktig!) hull i toppen av iskulen med skrutrekker og hammer, og tømte ut vannet. Hullet må være stort nok til at du kan få plassert et lys inne i lykten. Sett lykten ut, tenn lys – og nyt synet! Fine, ikke sant?

islykter

Idéen til islyktene fant jeg på Pinteresthagebloggen Moseplassen har også laget en fin videotutorial.

Tuesday, January 15, 2013

Rapport fra Loop London

Hvis du følger med på to vrange på facebook eller instagram har du muligens allerede skjønt at mitt tapre halvhjertede forsøk på å begrense garninnkjøpene i år røk godt og grundig i løpet av Londonhelgen. Å klare hele ti dager av 2013 uten garnkjøp er vel gjerne ikke allverdens å skryte av.

Loop London

Men, jeg var altså i London. Og der er Loop også, og nærmere garnhimmelen tror jeg det er vanskelig å komme (og passende nok tar man tuben til stasjonen ved navn Angel for å komme seg dit). Jeg var innom Loop to ganger i løpet av helgen, og syns i grunnen jeg var ganske flink som behersket meg såpass at jeg reiste hjem med under et kilo garn (pluss litt knapper, pinner og strikkebøker, da).

Loop!

Jeg har vært i London mange ganger, og bodde der et års tid for en liten evighet siden, men jeg hadde aldri vært innom Loop før. Litt kraftigere angrepet av strikke- og ikke minst garnbasillen nå enn ved forrige besøk for et par-tre år siden, kanskje?

London 

Sånn helt umiddelbart ble jeg nesten litt skuffet idet jeg ruslet inn i butikken – den er nemlig ikke særlig stor. Men når man ser litt nøyere etter skjønner man kjapt at Loop er en aldri så liten perle om man er pittelitt over gjennomsnittet interessert i garn. Ikke noen billigbutikk, dette, prisene er ikke akkurat lave, men utvalget av håndfarget og fancy og eksklusivt garn er særdeles bra. Her finner man alt fra Wollmeise via Loft og Shelter fra Brooklyn Tweed, til Madelinetosh og Quince & Co og mer til, i tillegg til et godt utvalg strikkebøker, pinner, knapper, og det man ellers skulle kunne ha lyst på av strikkerelaterte saker og ting. (Bortsett fra tøynett med Loop på, det var de utsolgt for og jeg er fremdeles litt bitter for akkurat det;o)

Butikken befinner seg i Islington, nærmere bestemt i Camden Passage. Nærmeste tubestasjon er Angel (Northern line), og butikken ligger bare et par minutters rolig rusling fra stasjonen. Veldig enkelt å finne fram, stasjonsutgangen mot Camden Passage er skiltet og det er i grunnen bare rett fram og strake veien fra undergrunnsstasjonen. Vær obs på at Loop er stengt på mandager (men har åpent om søndagene – åpningstidene finner du på nettsiden). Onsdager og lørdager er det marked i Camden Passage, men en del boder er åpne andre dager også.

Konklusjon: ANBEFALES! Virkelig, intenst og helhjertet. Finfin butikk!

Deler av fangsten min kan ses på bildet over – der fins en del Tosh Sock, litt DyeForYarn, Juno og Uncommon Thread.

Wednesday, January 9, 2013

Bolla pinnsvin

I sommerhalvåret tusler og tasler det en hel del fine, små pinnsvin rundt her vi bor, men nå på vinteren ligger de forhåpentligvis trygt og sover i kvisthauger og under lauv og trerøtter. Disse pinnsvinene, derimot, de liker både snø og kulde og sier sannsynligvis ikke neitakk til en aldri så liten snøballkrig, heller.

2013-01-07

Pinnsvinvotter har jeg hatt lyst til å strikke lenge, så når årets fjorårets julegavestrikkemaraton var vel overstått var disse vottene blant de første prosjektene på pinnene. Jeg har sett flere oppskrifter på lignende votter, blant annet disse, men min variant er strikket på gefühlen. Jeg strikket helt standard votter med tommelkile, og med perlestrikk i det mørkebrune partiet. Felte til en spiss snute, og broderte på øyne og nesetipp. Enkelt og greit!

Vottene er strikket i årgangsgarn fra lageret: brun/beige/natur-melert Sandnes Smart, og mørkebrun New Zealand lammeull, sistnevnte holdt dobbelt.

Jepp, jeg har brukt både superwashbehandlet og ubehandlet ull i samme prosjekt! Jeg foretrekker helt klart ull som ikke er superwashbehandlet til vottestrikk (og stort sett til det meste annen strikk også, når jeg tenker meg om), for votter blir aller best i bruk om de tover litegranne og blir tette og myke og ekstra varme og former seg litt etter hånden – og å bruke superwashbehandlet ull i vottemansjetter kan være et lurt trekk, siden mansjetten da ikke vil tove og krympe, og beholder fasongen. (Men i disse vottene er det et felt med superwashull aller ytterst, så forhåpentligvis tover ikke den mørkebrune lammeullen så altfor mye, da er det en viss fare for at vottene blir noget merkelige i fasongen. Noen sjanser må man ta her i livet, sant?)

Til et par votter i størrelse sånn omtrent 4 år gikk det med 40 gram garn, og med årets nye forsøk på å begrense garnlageret litt har jeg nå opparbeidet meg retten til å kjøpe 20 gram garn, eller nesten et helt halvt nøste. Det holder nok finfint når jeg reiser på tur til Loop i London om et par dager! ;o) Jeg har prøvd garnkjøpestopp før, det blir jeg sur og vanskelig og mister strikkelysten av – så nå gjør jeg et forsøk på to nøster ut = max ett nøste inn. Rapporter følger – både fra Loop og etterhvert fra årets garnlagerbegrensningsopplegg.

Monday, January 7, 2013

Jålejulelue

Jeg fortsetter prosjekt UFOfullføring, sakte men sikkert, og har endelig klart å strikke ferdig en lue som ble påbegynt for godt og vel halvannet år siden. Ikke at det var så mye jobb å gjøre denne ferdig, den manglet faktisk bare et par små centimeter. Et par usedvanlig kjedelige små centimeter!

castiel

Luen er strikket i Pickles pure thin alpaca, som heldigvis loer mindre enn sin noe tjukkere tvilling, Pickles pure alpaca. Jeg strikket et sjal i Pickles pure alpaca (som er mellomtjukkelsen av de tre alpakkavariantene Pickles selger) for snart to år siden, og det sjalet røyter noe aldeles vanvittig – mykt og varmt er det, men selv etter at sjalet har fått flere runder i vaskemaskinen ser man ut som en diger hvit lodott etter å ha brukt det en liten stund. Synd. Men denne luen er altså strikket i det tynneste alpakkagarnet Pickles selger, med ca 190 meter/50 gram – litt tynnere enn for eksempel Drops alpaca og tynn alpakka fra DSA/Du store alpakka – og denne picklesalpakkaen var helt okei, syns jeg.

IMG_2409

Oppskriften heter Castiel, designet av lueguruen Woolly Wormhead, og mønsteret er forsåvidt enkelt og greit, det. Jeg strikket i tynnere garn enn det oppskriften ba om, og hadde derfor en del flere mønsterrepetisjoner enn i originalversjonen – noe som muligens kan ha vært årsaken til at dette ble et langtidsprosjekt. For dette var kjedelig og langtekkelig strikk, virkelig.

Det gikk med bittelitt under et nøste Pickles pure thin alpaca til luen, som havnet under et juletre sammen med dette sjalet.

Sunday, January 6, 2013

Vinterhvitt

Først: TUSEN takk for alle de fine kommentarene på årskavalkaden! Her blogges det fremdeles fra 2012-produksjonen, mange av julegaveprosjektene gikk visst fortere å strikke enn å blogge!

“Gidder du å lage en julestrikkeønskeliste?” sa jeg til mammaen min. Og angret etterhvert en smule på det, siden et naturhvitt sjal sto øverst på listen. Og hvitt er av en eller annen grunn kjedelig å strikke med, syns jeg. Her sitter man på et forholdsvis innholdsrikt garnlager, med håndfarget og fancy garn i alskens flotte varianter – og så ber hun om naturhvitt!?;o) Men ok, et tynt, hvitt sjal er sikkert kjekt å ha. Passer til “alt”. Delikat og fint. Ser den.

Naturhvitt garn er ikke det jeg har mest av i lageret mitt, men jeg fant nå fram diverse naturhvite hesper og nøster, og landet på at et Camomille-sjal i sytrådtynn Cascade alpaca lace og myk og fluffy Pickles pure thin alpaca burde bli bra. Cascade-lacen har jeg strikket et fnugglett lite sjal i tidligere, det kan du se her. Det supertynne alpakkagarnet er veldig lite elastisk, og uelastisk sytråd + forholdsvis tjukke pinner (nr 4) er ingen spesielt god kombinasjon om man er ute etter et prosjekt som er kjapt å strikke. Camomille strikkes i striper – noen omganger med enkel tråd, og noen med dobbel, sytrådomgangene ble etterhvert ganske langdryge mens i omgangene der lace’n strikkes sammen med den tjukkere alpakkaen fra Pickles ble sytråden helt til å leve med. Veldig kjekt når to garn man egentlig ikke liker spesielt godt, funker aldeles finfint sammen!

 

Jeg har strikket et Camomillesjal tidligere, i grått, og det har blitt en favoritt. Gedigent og tynt og mykt! Oppskriften fins kun i heftet som heter Amimono Knit Collection 2010, men dette er et rimelig enkelt og greit sjal, så jeg har bare hermet, jeg. Originalversjonen, og det første hermecamomillesjalet jeg strikket, har dusker i vingespissene – duskene gir fin tyngde til det lette, tynne sjalet, men jeg syns de er litt i veien når jeg bruker sjalet, så jeg droppet dusker denne gangen.

Pickles har tre alpakkavarianter, jeg har testet to. Strikket et sjal i mellomtjukkelsen (Pickles pure alpaca), og det loer og røyter fremdeles, etter et par vask, noe voldsomt. Til Camomille har jeg brukt den tynneste alpakkavarianten fra Pickles (Pickles pure thin alpaca), og den loer heldigvis mindre. Og i kombinasjon med lace-garnet fra Cascade ble det faktisk riktig så bra.

camomille