Sunday, February 24, 2013

Dagens outfit (og gravemaskinkake!)

Den dagsferske treåringen mener bestemt at dukkene hennes har et akutt behov for en mer innholdsrik garderobe (“Det e’ SNØ ute, mamma! Miadukken har bare en BODY, stakkars! Hun fryser!!!”). Og plagg til en 45 cm lang dukke er jo kjappe å strikke, selv på pinne 2.5, i tillegg kan man slå seg løs med masse farger og mønstre uten at mottager protesterer. Sånt kan man like! 

IMG_2795

Først ut var prikkekjolen med tilbehør, men dukken måtte såklart få et par antrekk til når vi først var i gang. Babyull av ymse kvaliteter og farger ble gravd fram fra lageret og en liten stabel bøker om dukkeklærstrikk bestilt på biblioteket, men bøkene jeg kikket i var i grunnen ikke så voldsomt inspirerende og hadde i overkant mange oppskrifter av typen “strikk ryggstykke, strikk venstre framstykke, strikk høyre framstykke, strikk to ermer og sy alt sammen”. Jeg foretrekker minst mulig søm, gi meg raglan eller rundfelling, derfor er de fleste dukkeplaggene strikket uten oppskrift, mens de jeg skriver om i dag er etterligninger og forminskninger av datterens plagg.

2013-02-24

Snart-treåringen digger ugleluen sin, så selvfølgelig måtte dukken få uglelue hun også. Og mens jeg strikket uglelue kom jeg på at regnbuebukse, sånn som dukkemammaen har, dét måtte dukken også få. Og mens jeg strikket regnbuebukse innså jeg at dukkegarderoben umulig kan bli komplett uten en høstvest som ligner på dukkemammaen sin. Og sånn går no dagan… ;o)

Originalversjonen av ugleluen (som jeg har strikket to av, en til datteren og en voksenutgave) er strikket på pinne 6 med temmelig tjukt garn, men til dukken strikket jeg med babyull på pinne 2.5, og la opp flere masker enn i voksenversjonen av oppskriften. Dermed ble dette en ganske tidkrevende liten sak, og i etterpåklokskapens lys ser jeg jo at jeg like greit kunne brukt dobbel tråd, så hadde luen vært mye kjappere å strikke.

bilde (19)

Regnbuebuksen og høstvesten er også strikket i babyull av ymse slag. Høstvesten er veldig inspirert av Pickles sin oppskrift, jeg har bare strikket en (mye) mindre variant. Datteren fikk høstvest i regnbuefarger i fjor høst, og den er en av favorittvestene hennes. Dukkebuksen er strikket uten oppskrift, og er ikke helt ulik datterens regnbuebukse. Stor suksess!

Og nei, dette er ingen matblogg – men jeg viser fram dagens bursdagskake likevel, jeg! Både den gravemaskinglade treåringen og jeg ble særdeles fornøyde med verket vårt, og stort enklere kan vel kakepyntingen knapt gjøres, så dette kan kanskje være et greit tips til andre med begrensede kakepynteferdigheter! ;o) Vi bakte en helt vanlig sjokoladekake (og i siste liten før kaken forsvant inn i ovnen oppdaget jeg kjelen med smeltet smør som sto igjen på komfyren!) og hadde på glasur. Lot glasuren stivne, før jeg brukte en gaffel til å “grave” litt i den ene kanten av kaken. Knuste et par oreokjeks, og strødde litt her og der på graveområdet, for å få litt mer finkornet jord/sand også. Plasserte den nyinnkjøpte og nyvaskede gravemaskinen, og fylte litt kake oppi grabben. Og voilà - gravemaskinkake! :)

gravemaskinkake - digger cake

Thursday, February 21, 2013

Flott med polkadott

Toåringen blir snart treåring, og siden dukker er stas inkluderer bursdagsgaven litt påfyll til dukkegarderoben. Planen da jeg la opp til denne kjolen var å strikke en helt enkel, rød sak – men så fant jeg meg en kopp te, og ble plutselig litt inspirert. ;o) Å matche strikketøyet til tekruset burde selvsagt være et must i ethvert møblert hjem, sant vel?

polkadot

Etterhvert kom jeg på at lekeserviset avkommet får i bursdagsgave faktisk matcher kjolen aldeles finfint, det også. Og det samme gjør datterens barnehagedress. Og dukkevognen hennes. Og ikke så rent få saker og ting her hjemme, vi kan skilte med rød/hvite prikker på litt av hvert fra tallerkner og skåler og krus til såpedispenser og salatbestikk via lekekofferter og bakeforkle og blomsterpotter. Og nå altså dukkekjole i tillegg. Noen har visst en greie for polkadotter, ja. Satser på at dukkemammaen på snart tre er arvelig belastet, eller muligens miljøskadd, og at den rødhvite prikkekjolen faller i smak hos henne også.

polkadotkjole

Både kjole, underbukse og alpelue er strikket på gefühlen, men en lignende dukkekjoleoppskrift (uten prikker!) fins i Brukt på nytt av Kathrine Gregersen (muligens enda bedre kjent som damen bak Strikk til nøstebarn). Har strikket to dukkekjoler av noenlunde samme type tidligere, en mariusmønstret variant og en med apekatter på. Klærne passer til en dukke i størrelse “liten baby”, og det gikk med totalt 85 gram babyull til kjole, lue og undik.

IMG_2785-001

Saturday, February 16, 2013

Magda versjon 2

Kjolen ved navn Magda har jeg hatt i strikkekøen min på Ravelry siden september 2009 – det vil si like etter at jeg var på ultralyd og fant ut at babyen i magen var av det slaget som ville kunne trenge små søte kjoler. ;o) Nå som “babyen” nærmer seg tre år var det etterhvert på tide å få kjolen på pinnene, syns jeg. Så derfor startet jeg på en mørklilla Magda rett før jul.

Hm, er ikke denne lilla, sier du?

magda

Planen var at den lilla Magdaen skulle bli julekjole, men siden den ser ut til å ville bli passelig til snart-treåringen min i, tja, 2018 eller deromkring, så havnet den på vent i UFOkurven på ubestemt tid. Men jepp, jeg er en smule sta, og man kan vel ikke gi opp lett? Julekjolen ble i stedet et annet Tora Frøseth-design, nemlig Sweetheart strikket i julerød Wollmeise, og med nytt år og nye muligheter var det på tide med et nytt forsøk på Magda. Denne gangen var planen å utvide datterens garderobe med en ny hverdagstunika til barnehagebruk, for tynn ulltrøye med ulltunika eller vest utenpå er standardantrekk for frøken snart-tre.

IMG_2759

Oppskriften heter som sagt Magda, den kan kjøpes på Ravelry (tilgjengelig på både norsk og engelsk) og er designet av Tora Frøseth. Jeg liker mange av designene hennes, hun er som nevnt kvinnen bak Sweetheart-kjolen som jeg har strikket flere utgaver av, også som vest, for eksempel denne og denne. Magda er supersøt, og resultatet ble bra til slutt, men jeg syns oppskriften var litt forvirrende og til tider uklar, så selv om kjolen i utgangspunktet er ganske enkel å strikke krevde den en del tankevirksomhet i starten.

Eller, kanskje jeg bare er treig.

Uansett tror jeg Magda er temmelig stor i størrelsen, for selv med tynnere garn enn i originalen ble den forholdsvis brei og vid – men denne gangen strikket jeg i garn som ikke er superwashbehandlet, så etter en vask i en ikke-spesielt snill maskin, og en grundig strekk, ble passformen bra. Jeg kuttet litt på lengden, siden jeg ville ha tunika og ikke kjole, men ellers strikket jeg (som vanlig) størrelse 4 år til min lange, fine snart-treåring, som vanligvis bruker str 104 eller til og med 110.

Denne utgaven av Magda er strikket i Holst supersoft, favorittgarnet mitt til bruksplagg. Holst gir tynne, lette plagg som nupper lite og som holder fasongen veldig bra i bruk, og etter en vask eller to er plagget mykt og fint. Dessuten foretrekker jeg generelt garn som ikke er superwashbehandlet, og som gjerne har litt ordentlig ullfølelse. At Holst supersoft fins i omtrent hundre forskjellige farger er heller ikke dumt! (Neida, jeg er på ingen måte sponset av danske Holst garn, jeg bare digger garnet.)

Rød-hvit polkadottknapp, litt under hundre gram grå Holst supersoft – og datteren har fått ny barnehagetunika.

Wednesday, February 13, 2013

Hverdagshals

Hverdag, igjen, etter fin ferie og ikke fullt så fin sykdom – og med hverdagene følger unge i barnehage og utelek i allslags vær. Ullgarderoben til datteren er temmelig innholdsrik, om jeg skal si det selv, men hun trengte faktisk en ny, passe tjukk hals. Kjekt plagg når det høljeregner og sludder vannrett, som det har en lei tendens til å gjøre her vi bor.

bilde (14)

Myk og god måtte halsen være, siden avkommet har blitt ullpyse fra skuldrene og opp. Garnvalget falt på Drops baby merino, den litt tynnere lillesøsteren til Drops extra fine merino, som er datterens luegarnfavoritt. Garnet er supermykt, garantert kløfritt, og det nupper og holder seg temmelig dårlig i bruk. Man kan visst ikke få alt på en gang.

Halsen er forsåvidt strikket på gefühlen, men den ligner mistenkelig på oppskrift #1920 fra Strikk til nøstebarn, som jeg har har strikket en versjon av tidligere. Men jeg hadde mye tynnere garn (og la dermed opp mange flere masker på dertil hørende tynnere pinner), og mens nøstebarnhalsen er smalere bak enn framme delte jeg masketallet likt, sånn at fram- og bakflappene er like breie. 60 gram Drops baby merino forsvant ut av garnlageret.

kjedesting

Navnet til mottager er brodert på med kjedesting i regnbuefarger, til snart tre-åringens store jubel – hun staver seg fornøyd gjennom navnet sitt og syns bokstaver er stas. Jeg er absolutt ikke noen broderiguru, men kjedesting er såpass enkelt og ukomplisert at selv jeg klarer å få det til å se helt okei ut – her er en grei video som viser hvordan. Fin måte å dekorere og pynte litt uten å måtte legge ned den helt enorme innsatsen!

Monday, February 11, 2013

To meter sjal

Favorittsjalet over alle favorittsjal trengte litt avlastning, det ble strikket i fjor vinter og har i grunnen blitt brukt mer eller mindre kontinuerlig siden. Jeg har strikket en bra liten haug med sjal etterhvert (trykk på merkelappen “sjal” under dette innlegget, så finner du noen av dem), men de fleste har forsvunnet ut i verden til nye og muligens bedre hjem, og av de få jeg har beholdt selv er det i grunnen bare favorittsjalet som brukes noe særlig. Det brukes til gjengjeld mye og ofte! På tide å utvide sjalbeholdningen i egen garderobe, med andre ord, og siden det er grå og svarte plagg som får mest brukstid her ble det nyeste tilskuddet litt av begge deler: gråsvart.

Først ut av nysjalene er Pettine, i en modifisert versjon – jeg ville ha et ganske smalt sjal som er langt nok til å brukes som skjerf, og har derfor ikke økt så ofte som i oppskriften (originalversjonen er et standard trekantsjal). Pettine strikkes sidelengs, og om man er i besittelse av en noenlunde nøyaktig vekt er det null problem å tilpasse størrelsen på sjalet etter garnmengden man har tilgjengelig (øk til nesten halvparten av garnet er brukt opp, før du begynner å felle). Jeg strikket 27 tagger før jeg begynte å felle, og sjalet mitt er litt over to meter langt.

2013-02-101

Garnet er Super sock fra Uncommon Thread, et av innkjøpene mine fra turen til Loop i London i januar. Garnet er 100% merinoull, og et hyggelig nytt bekjentskap for meg. Minner ikke så lite om Tosh sock, syns jeg. Fargen er mørk, mørk grå ispedd litt lysere grått. Nøytralt og fint.

Et forholdsvis bereist prosjekt, dette – garnet ble som nevnt innkjøpt i London, sjalet ble påbegynt på sydenferie, strikket ferdig rundt omkring i Bergensområdet og avfotografert i Sogn og Fjordane. Enkel og grei strikk, mønsterrepetisjonene er lette å huske, så dette er et finfint og passe tankeløst prosjekt å sysle med når man sitter ved bassenget og til enhver tid har minst ett øye på en spinnvill toåring. ;o)

Sunday, February 10, 2013

Fiskevotter – bokstavelig talt

Pappaen min trengte flere votter, og disse skal brukes når han er på hytten og tøffer rundt i båten sin og driver matauk filosoferer og speider etter havørn og nyter livet med fiskestang og kaffe, og dessuten når han bygger og fikser og ordner rundt omkring på hytten. Arbeidsvotter, med andre ord. De skulle være gode og varme, men ikke supertjukke tovavotter, litt grep om fiskestangen er sikkert greit å ha om Tidenes Torsk skulle bite på kroken. 

Dessuten syns jeg jo at vottene gjerne kunne være litt fine også, da.

IMG_2740 

Har ikke brukt oppskrift, men strikket en helt standard vott med tommelkile og rund tupp. Jeg gjorde en liten vri, og strikket vrangborden i superwashbehandlet ullgarn, mens resten av votten er strikket i ubehandlet ull. Votten er tovet litt forsiktig for hånd, og vil tove enda mer i bruk – men superwashgarnet i vrangborden vil selvsagt ikke tove. Dermed beholder man en elastisk og ikke for tjukk mansjett som sitter godt rundt håndleddet, samtidig som man får alle fordelene med en lett tovet vott – den blir myk, tett, varm og former seg litt etter hånden.

fiskevotter

Hver vott fikk en stripe med en liten fiskestim, i noenlunde samme farge som mansjetten. Fire forskjellige garntyper er brukt – vrangborden er strikket i mørk sjøgrønnblå Drops Karisma, mens selve votten er strikket med dobbel tråd: en tråd Holst supersoft og en tråd estisk ull av ukjent opphav og tjukkelse. Muligens Evilla, og jeg tipper ca 400 meter/100 gram. I alle fall veldig ubehandlet, med garnet fulgte et rikholdig utvalg vegetasjon og dessuten en umiskjennelig duft av sau. Fiskemønsteret er strikket i latvisk ull, Klippan Saule, innkjøpt for en særdeles billig penge i Riga, og med omtrent 325 meter/100 gram. Totalt veier vottene litt under hundre gram.

Saturday, February 2, 2013

Votter til en liten venn

En barnehagevenn fylte tre år, og siden den lille herremannen (i likhet med min egen snart-treårige barnehagejente) stort sett er kledd i ull fra topp til tå regnet jeg med at et par ullvotter ville falle i smak (hos foreldrene, i det minste!).

IMG_2709 

Jeg valgte yndlingsbarnevotteoppskriften fra Strikk til nøstebarn, igjen. Og selvfølgelig favorittbruksgarnet Holst supersoft fra danske Holst garn, igjen. Uslåelig kombinasjon til barnehagevotter, vottene blir myke og gode og akkurat passe tjukke, de tover litegranne etter bruk og vask, og passformen er veldig bra. Ikke noe minus at man strikker et vottepar på en kveld, heller.

bilde (6)-001

Den unge mottageren har, ifølge datteren min, “gjønn djess”, så hun mente derfor at vottene helt opplagt måtte være grønne. Jeg syns helgrønt ble en smule kjedelig, så jeg fikk forhandlet meg fram til blå-grønne striper. Godt under et nøste går med til et vottepar i størrelse sånn omtrent fire år, finfint restegarnprosjekt.