Monday, March 18, 2013

Trådfest

Noen ganger, eller, ganske ofte, får man en (forhåpentligvis) god strikkeidé mens man egentlig driver og strikker på noe helt annet. Og så MÅ man bare sette idéen ut i livet med en eneste gang, mens prosjektet man egentlig holdt på med havner på vent på ubestemt tid. (Og vips, der hadde man produsert en UFO – UnFinished Object, eller UFerdig Objekt, om du vil.)

Sånn egentlig strikket jeg på et erme, og alle vet jo at ermestrikk er temmelig kjedelig. Så når tanken på regnbuer begynte å svirre rundt i hodet mitt var jeg ikke spesielt vanskelig å overtale. Jeg blir visst ikke lei regnbuestrikk, og datteren har regnbueplagg til de fleste kroppsdelene. Hun har blant annet regnbuebukse, regnbuevest, regnbuegenser, regnbuevotter, regnbuehals og regnbueteppe – og nå har hun lue også. Ting tyder på at regnbuesokker må bli neste prosjekt?

Regnbuelue

Den opprinnelige planen var å bruke rester av diverse håndfarget fancygarn til kanten på luen, men etterhvert kan man vel si at det ballet litt på seg – man må jo ha de helt riktige fargene, ikke sant? Det endte i hvertfall med at jeg snurret opp både tre og fire og fem hesper med garn (for å bruke et par meter av hver), så noe restegarnsprosjekt kan man vel muligens ikke kalle dette. ;o)

IMG_2968

Jeg satte i gang litt på måfå, uten oppskrift, og uten å ha en klar forestilling om hvordan luen skulle bli. Regnbuekanten er helt vanlig rillestrikk, men med “vrangen” ut – fargene går mer over i hverandre og blandes litt mer sammen på det som vanligvis er vrangsiden. Fin effekt, syns jeg.

Si meg, frøken Vrang, er du usedvanlig glad i å feste tråder?

Vurderte grått til hovedfarge, men konkluderte med at mest mulig kontrast ble kulest. Dessuten er det jo så enormt praktisk med hvite luer til barnehagebruk!

For spesielt interesserte (også kjent som nerdene blant oss;o) kan jeg opplyse om at jeg har brukt følgende garn til regnbuekanten: Wollmeise (en lett blanding av twin og 100%) i disse fargene: Ruby Thursday – Herzblut – Pesto – Spinaci – Pinie – Ahoi! – Fliederbusch. Madelinetosh Tosh Sock i Gilded – Norway Spruce – Ink – Blackcurrant, og dessuten Cephalopod Yarns Skinny Bugga! i fargen Eurota Purplewing. Bunnfargen er strikket i hvit Drops Baby Merino. Tynn, lett vårlue som totalt veier litt under femti gram.

IMG_2979

Wednesday, March 13, 2013

Høst igjen?

Nå som vi begynner å se enden på vinteren (hurra!), er det på tide å planlegge neste høstgarderobe. ;o) Treåringen bruker ull, ull, ull fra september til april, minst, og siden hun, som treåringer flest, vokser kjapt og mye trengs en del fornyelser i ullhaugene fram mot neste ullsesong.

ullhaug

Nøstebarn hadde nettopp salg (ikke på garn, men på ulltøy) så der fikk jeg handlet inn deler av neste høst- og vintergarderobe, selv om jeg syns Nøstebarn har hatt litt kjipt fargeutvalg de siste par årene. Uansett, det gikk i lilla, grønt og blåturkis – og med nye ulltrøyer og ullbukser i hus ble det aldeles umulig å la være å legge opp til enda en Pickles høstvest med mønster nettopp i disse fargene. Ungen må da selvfølgelig ha en vest som matcher nyinnkjøpene! 

Dermed ble resultatet en slags amputert regnbue, i motsetning til regnbuehøstvesten jeg strikket i fjor, den hadde femten (!) mønsterfarger. Regnbuevesten fra sist høst brukes kjempeofte, mest fordi den er fargerik og glad, og litt fordi det er praktisk med en vest som faktisk passer til ulltrøyer i alle mulige farger. (Den ferske treåringen har etterhvert mange regnbueplagg, og kjente tydeligvis igjen fargene – hun så på garnnøstene jeg plukket fram fra lageret, og spurte “skal det bli en regnbue, mamma?”;o)

IMG_2937

Denne høstvestutgaven er, i likhet med den forrige, strikket i Holst supersoft fra danske Holst garn. Garnet er holdt dobbelt, og vesten er strikket på pinne 4. Daisymønsteret er strikket i ymse ull: Blackhill højlandsuld, Holst supersoft, Rauma finull pluss to typer estisk ull innkjøpt i Tallinn. Til mønsteret ville jeg ha fem ulike farger, alle fra den grønn-blå-fiolette delen av fargespekteret, og i stedet for å ha tre forskjellige farger i hver daisygruppe (som i originalen) strikket jeg tre rader med daisyer i én farge før jeg gikk videre til neste. Totalt brukte jeg ca 140 gram garn.

Jeg har ikke strikket særlig mange Picklesoppskrifter, men høstvesten liker jeg veldig godt, den er artig å strikke og har god passform. I tillegg til regnbueutgaven har jeg strikket en genser basert på høstvestoppskriften, og dessuten en miniversjon til dukken.

Sunday, March 3, 2013

Going Aest, again

Jeg er i sjalstrikkemodus! (Og det skyldes turen til Loop i London i januar, der ble det innkjøpt litt for mye fristende sjalgarn i litt for flotte farger, klart man må få noen av herlighetene på pinnene sånn nesten med en gang!)

aestlight

I 2011 strikket jeg noe sånt som seksten sjal, i fjor “bare” åtte – kanskje jeg havner et sted midt i mellom i år? 12 sjal – ett i måneden – burde være overkommelig, så jeg noterer meg herved det som et mål for strikkeåret 2013.

Aestlight har jeg etterhvert strikket en del av (fem, tror jeg, raskt opptalt – klikker du på merkelappen “gudrun johnston” under blogginnlegget finner du noen av dem, hun er nemlig designeren bak favorittsjalet mitt). Aestlight er et ganske enkelt og artig sjal å strikke (selv om taggekanten kan bli en smule langdryg), og så syns jeg sjalet funker veldig bra i bruk. Ser fint ut selv når man (som meg) surrer sjalet rundt halsen i stedet for å dandere det pent over skuldrene, og det er det slettes ikke alle sjal som gjør.

Så det var ikke spesielt vanskelig å bestemme seg for at hespen med DyeForYarn merino/silke i en skikkelig fin farge (som er ganske umulig å fange på bilder, på min skjerm ser fargen riktigst ut på “gitter”bildet over her) med variasjoner av blågrønt/petrol/teal, innkjøpt på Loop i London, skulle få bli Aestlight.

skifertak

Skikkelig snaddergarn, jeg tror faktisk det er gode sjanser for at dette er det aller mykeste, deiligste garnet jeg noensinne har hatt fingrene i, og sjalet ble tynt, lett og med ordentlig flott fall. Lekkert, lekkert. Hvordan sjalet blir etter litt bruk gjenstår å se, men foreløbig angrer jeg bittert på at jeg ikke kjøpte flere hesper.