Monday, April 29, 2013

Vårgrønt

Jeg hadde et forholdsvis rikholdig utvalg strikkeprosjekter med på hytten i påsken, og det var sol, sol, sol og superfint påskevær og strikking både i solveggen og på bryggekanten og foran vedovnen om kveldene – så dermed ble det ene prosjektet etter det andre ferdig før påskeferien var over. Men “litt” reservegarn har man da alltids, og med en femhundregramsspole med Blackhill Højlandsuld kommer man langt. Veldig langt, til og med – fem hundre gram tilsvarer nesten tre kilometer garn. Højlandsulden minner en hel del om favorittgarnet Holst supersoft, men jeg syns det lukter (enda) litt mer av spinneolje (ellerhvadetnåer, en litt uggen lukt, i hvertfall, men lukten forsvinner etter en vask), og dessuten er højlandsulden et hakk eller to mykere. Finfint garn for oss som liker det litt ullent. Blackhill Højlandsuld har jeg kjøpt hos danske Garnudsalg.dk, som forresten også har begynt å selge Knoll supersoft, identisk med Holst supersoft.

hvitveis

Jeg hadde vage planer om å bruke litt av det vårgrønne garnet til en tunika eller topp med bladmønster, men siden internettet på hytten plutselig var fullstendig ikke-eksisterende (Hei, Ice.net, jeg er ekstremt lite imponert!!) måtte jeg klare meg med oppskriftene jeg hadde lagret på iPaden. Og det var ikke så mange, viste det seg.

Så dermed: en reprise på Magda!

magda i tunikaversjon

Magda gjør seg i grønt, hun? Tunikaversjon denne gangen også, i likhet med den grå jeg strikket for et par måneder siden. Den grå Magdaen har blitt en av de desiderte favorittene i treåringens tunikastabel, den passer til ulltrøyer i alskens farger, den er tynn og lett og ikke for varm, og fasongen er fin.

En knapt halvferdig Magda fikk bli med på ferie rett etter påske, men i løpet av ferien ble det heller lite av dette:

terrassestrikk

og desto mer av dette:

ferie

Finfin tur, lite strikking! Men Magda ble ferdig til slutt, omtrent hundre gram Blackhill Højlandsuld gikk med, pluss nok en knapp fra Buttons by Robin (Etsy). En blågrønn snegle gikk av med seieren etter at frøken Tre fikk et utvalg knapper å forsyne seg blant, og følger du to vrange på facebook eller instagram har du muligens sett hvilke knapper hun kunne velge i. Instagramkontoen min (brukernavn: mettosaurus) bruker jeg ikke bare til garn og strikking og knapper og sånt, men litt av hvert annet også. Mat, for eksempel.

Thursday, April 18, 2013

Regnbue i gråværet

Regnbuestriper og grått, det er en kombinasjon jeg ikke blir lei. Denne gang et gjensyn med ordentlig, estisk regnbuegarn – mens til de forrige regnbueplaggene jeg strikket så laget jeg regnbuen selv, med ørten nøster og ull i alle farger. Fiks ferdig regnbueull er definitivt et enklere valg, om man ikke syns trådfesting er spesielt stas.

IMG_3320

Kjolen er strikket ovenfra og ned, uten oppskrift. Raglanøkning er enkelt og greit, og å strikke fra toppen og ned er superpraktisk når man ikke helt vet om man vil lage kjole eller tunika. Jeg strikket i vei og lot garnet bestemme hvor lang tunikakjolen skulle bli, jeg ville nemlig ha med gult, men stoppet før den syregrønne fargen dukket opp.

IMG_3326

Kjolen har fått lilla blomsterknapper i tre, og totalt forsvant 115 gram garn ut av lageret. Og nå er garnlagerbeholdningen faktisk greit i minus i år, til tross for garnshoppetur til Loop i London og en aldri så liten finullsprekk på Husfliden!

Den grå bunnfargen er Holst supersoft (ingen overraskelser der, altså). Noe tynnere enn regnbuegarnet, men ikke verre enn at kombinasjonen går helt fint. Rauma finull eller HIFA Ask er andre garn jeg syns fungerer veldig bra sammen med estisk regnbueull (enten den heter Aade eller Evilla eller Kauni, de er like alle tre).

kauni regnbuegarn

Regnbueullen er innkjøpt i Tallinn, hos Pronksi lõngapood, som anbefales helhjertet om du skal til Tallinn (og det syns jeg absolutt du skal, det er en finfin by!) og kjøpe med deg litt (eller mye) garn hjem. Garnbutikken ligger sentralt i gamlebyen, i Müürivahe 32. Müürivahe ligger like innenfor bymurene og en bit av gaten omtales gjerne som “the Sweater Wall”, eller “gensermuren”, for her er det en mengde boder som selger alskens strikkeplagg (mye maskinstrikk, men ikke bare).

Pronksi ligger i delen av Müürivahe som fortsetter på den andre siden av hovedgaten i gamlebyen, Viru. Dersom du spaserer inn i gamlebyen gjennom Viruporten rusler du bare et pittelite stykke oppover Viru, så kikker du til høyre og ser the Sweater Wall, før du snur ryggen til og svinger mot venstre og inn Müürivahe – så har du veldig snart Pronksi på din venstre side. Herlig, trang og overfylt butikk, der jeg la igjen noen euro i løpet av de årene jeg bodde bare et lite steinkast unna. ;o) Trykk på denne linken (google maps) for å finne Pronksi lõngapood på kartet.

Pronksi har flyttet, og ligger nå i Aia 4 (fremdeles i gamlebyen).

Sunday, April 14, 2013

På repeat

Enda en hespe fra den mye omtalte januarturen til London og Loop har fått bli sjal. Lilla, igjen. Pettine (i modifisert utgave), igjen.

sjal - tosh sock

Garnet er Madelinetosh Tosh Sock, i en litt ubestemmelig lillagrårosa-ish farge. Og de som nå tenker at “det der, det har hun ikke strikket til seg selv!”, de har helt fullstendig rett. ;o) Ikke min farge, dette, og det er ikke jeg som har valgt den ut, men den er ikke så verst? Til og med ganske fin?

Oppskriften heter Pettine, og jeg har strikket en utgave tidligere – den kan du se her. Originalversjonen er et sjal med ganske standard trekantfasong, men jeg ble veldig fornøyd med det lange, smale sjal-skjerfet mitt, så jeg gjorde de samme endringene i oppskriften denne gangen – sjalet strikkes sidelengs, og jeg øker/feller bare halvparten så ofte som i originalen. Mønsterkanten sitter kjapt i fingrene, så dette var et veldig greit ta-med-på-tur – prosjekt. Bildene er tatt i Hellas, det ble triveligere bilder av sol og deilig vær, olivenlunder, vindrueranker og små hvite kirker, enn av storm og vannrett regn som var det vi fikk da vi kom hjem igjen. ;o)

Thursday, April 4, 2013

Lilla innfall

Sånn egentlig var jeg på jakt i garnkurvene for å spore opp en lilla hespe med Primo fingering fra the Plucky Knitter – jeg tenkte nemlig å strikke hals av garnet. Men mens jeg rotet rundt i garnhaugene kom jeg over en like lilla hespe Cascade alpaca lace (som jeg hadde glemt at jeg hadde, muligens på tide å redusere garnlageret litt, ja!), og den lett melerte lace’n i ulike lillatoner matchet det noe tjukkere Plucky-garnet helt aldeles perfekt. Og plutselig hadde jeg begynt på enda et Camomillesjal. Sett sånt. Her driver man utelukkende med nøye planlagte strikkeprosjekter, her overlates ingenting til tilfeldighetene. ;o)

...ute på bryggekanten 

Det sytrådtynne alpakkagarnet fra Cascade har jeg strikket med et par ganger tidligere, hvis du vil se hva jeg har laget med dette garnet kan du trykke på emneordet Cascade alpaca lace under blogginnlegget – eller lete deg fram til garnet i den alfabetiske listen ute i høyre marg, der finner du alle garntypene jeg har skrevet om på bloggen. Alpakkagarn kan føles temmelig uelastisk og “dødt”, og når garnet i tillegg blir supertynt er det ikke spesielt godt å strikke med, syns jeg, men sammen med Plucky-garnet fungerte sytråden aldeles finfint. (Stripene i sjalet lages ved å vekselvis strikke fire pinner med lacegarn, så fire pinner med to tråder, både sytråden og det tjukkere garnet.)

Mitt garn nummer to er altså Primo fingering fra the Plucky Knitter. Igjen ble jeg – tja, skuffet er ikke ordet, for fargen er fin – men litt overrasket når jeg hentet pakken fra the Plucky Knitter. Fargen er, som sagt, flott den, og man vet jo at garnkjøp på nett er risikosport, siden fargene på bilder kan variere en del fra skjerm til skjerm, men min erfaring med Plucky Knitter er at fargene deres varierer mye. Ut fra bildet til the Plucky Knitter trodde jeg at jeg ville få blålilla garn, for på mine skjermer ser jeg en lillafarge uten særlig mye rødt i, men garnet som kom i postkassen var mye mer rødlilla enn forventet – vanskelig farge å fotografere, men dette stashbildet fra Ravelry syns jeg ligner mer på fargen på garnet mitt.

2013-03-301

Camomille har jeg strikket to av tidligere, et grått og et hvitt. Sjalet er designet av Helga Isager, og oppskriften fins i heftet Amimono Knit Collection 2010 – som jeg ikke er i besittelse av. Så jeg har bare hermet, jeg. Enkelt og greit og artig og kjapt sjal å strikke, selv om taggekanten kan bli litt langdryg.

Dette er sjal nummer 3 i 2013 – dermed er jeg greit i rute når planen er å strikke tolv sjal i år.

Tuesday, April 2, 2013

Restegarn = stripestrikk!

Smårester etter sjalstrikk har det blitt en del av i garnkurvene mine etterhvert, og siden sjalene gjerne strikkes i håndfarget, deilig og mykt garn er sjalrestene av den mer fristende restegarnstypen. Jeg hadde lyst til å bruke litt av restene til noe vettugt, så jeg samlet en liten haug mini-restenøster for å finne farger som kunne passe sammen. De som følger litt med på bloggen er muligens ikke veldig overrasket over at jeg landet på grått og blågrønt. ;o)

aestlight X 2 + stripepuls

Jeg hadde ganske nøyaktig 16 blågrønne gram DyeForYarn merino/silke igjen etter dette Aestlight-sjalet, og 11 gram grå Skinny Bugga ble til overs etter dette sjalet (også Aestlight) – ikke store nøstene, så alene var det ingen av dem som hadde potensiale til å bli noe særlig mer enn skuffefyll. Sammen, derimot! Kule, stripete, myke og varme pulsvarmere som til og med matcher begge yndlingssjalene mine!

Superenkle pulsvarmere som er kjappe å strikke, “oppskriften” er som følger: jeg la opp 46 masker på pinne 2.5 (jeg har smale og pinglete håndledd, så om du er litt kraftigere bygget trenger du kanskje et par ekstra masker), Jeg strikket noen omganger rillestrikk nederst, og deretter glattstrikk i striper til pulsvarmerne var lange nok og det begynte å nærme seg slutten på garnet. Jeg brukte gramvekt, og tilpasset stripene etter garnmengden jeg hadde – 4 omganger blågrønt, og 3 omganger grått. Avsluttet med et par omganger rillestrikk. Totalvekt 25 gram.

Det håndfargede garnet har litt fargevariasjon, og jeg syns de fine fargene kommer ekstra godt fram når man strikker glattstrikk. Jeg har ikke vært noen pulsvarmerbruker, men kjenner at litt tynn, myk kasjmir/silke/merino-luksus rundt håndleddene slettes ikke er helt feil, altså. Veldig fornøyd med restegarnbruken, og jeg har mange smånøster på lager, så jeg kommer nok til å gå løs på flere sjalrester.

Monday, April 1, 2013

Aldri si aldri

I 2011 strikket jeg heldress til datteren. Og ja, jeg brukte omtrent hele det året på å klare å få ferdig dressen – jeg startet i februar, og strikket siste maske i midten av november. Store deler av året lå dressen i strikkekurven og skulte anklagende på meg, særlig hver gang jeg startet på nok et nytt prosjekt i stedet for å gjøre den ferdig – og jeg lovet meg selv at noe så kjedelig som en nøstebarnheldress, det skulle jeg aldri strikke igjen.

Men dette ligner da mistenkelig på………

IMG_2996

Jepp. For heldressen, den viste seg å være et usedvanlig nyttig plagg. Dress nummer en har blitt brukt masse, masse – og treåringen elsker heldressen sin (eller, kosemosedressen, som hun har omdøpt den til). Nå begynner dressen i størrelse tre år (med ekstra lengde både her og der, siden oppskriften fra Strikk til nøstebarn etter min mening er temmelig kort) å bli ganske så knapp til min langbeinte treåring – og til høsten trengs det fornyelser i garderoben. Spørsmålet da blir om det egentlig er særlig lurt å strikke ny heldress til en forholdsvis fersk bleieslutter, men jeg tenker som så at hun kommer til å ha todelte sett i tillegg, så får vi heller ta en vurdering etterhvert – mulig todelt funker best under utedressen i barnehagen, men heldressen skal uansett få brukstid hjemme, på hytten (der disse bildene er tatt!) og til bilkjøring.

Oppskriften i Strikk til nøstebarn går bare opp til størrelse tre år, så jeg har brukt den som utgangspunkt for en større dress. Tipper jeg landet på størrelse seks år, omtrent. Litt stor (men faktisk fullt brukandes) nå, tanken er at den skal passe fra høsten av og forhåpentligvis de to neste vintersesongene. Jeg er nemlig rimelig sikker på at det ikke strikkes flere heldresser her!

Jeg har brukt dobbel tråd New Zealand lammeull (lysegrå + en tråd mørkegrå) og Holst supersoft (en tråd mørkegrå + rød), og til sammen forsvant ganske nøyaktig 400 gram garn ut av lageret. Soppeknappene er kjøpt på Etsy, fra Buttons by Robin.

bilde (28)