Wednesday, June 26, 2013

Mikrolån til bolivianske strikkedamer

Mikrolån, eller mikrokreditt, sier du? Altså, at man låner ut små summer til fattige enkeltpersoner eller grupper i utviklingsland, og gir dem en unik mulighet til å skaffe nok egenkapital til å starte egen virksomhet?

kivahilda

Nå lurer du muligens på hvorfor i alle dager jeg skriver om dette på en strikkeblogg? Jo, her skal du høre! En mer enn god nok grunn er selvsagt at jeg har lyst til å spre info om Kiva og mikrolån, kanskje noen av dere også har lyst til å låne ut 25 dollar (eller mer) til noen som trenger det for å lage en business og skape seg et levebrød – men dessuten så er det faktisk flere Kivalåntagere som har strikkerelaterte prosjekter på gang! Jeg har for eksempel lånt ut penger til en gruppe bolivianske kvinner, som blant annet ønsker å kjøpe garn og utstyr for å kunne strikke gensre for salg, og til en peruviansk strikker som vil kjøpe ull for å strikke og selge luer. Og dét må man jo støtte, sant vel?

Akkurat nå gir Kiva deg muligheten til å teste ut opplegget ved å gi et gratis “prøvelån” – du velger hvilket prosjekt du ønsker å låne ut penger til, men selve lånet utbetales av en Kivasponsor (så du trenger ikke å betale noe selv). Du har med andre ord absolutt ingenting å tape på å prøve, og melder du deg inn via linken min her, så får jeg også dele ut et gratislån.

kivadamer

Jeg er helt fersk Kivabruker, men jeg hører fra andre som har vært med lenge at de aller fleste låntagerne greier å tilbakebetale lånet sitt. Selvfølgelig tar man som utlåner en liten risiko, man er ikke garantert å få tilbake pengene sine, men om jeg låner ut 25 dollar (ca 150 kroner) og ikke får dem tilbake så skal jeg faktisk overleve det ganske så greit. Og det gjelder vel de fleste i vårt priviligerte land, man har muligheten til å ta den lille risikoen.

Veldig enkelt, og en fin måte å bidra litt på, siden pengene du låner ut går direkte til noen som trenger litt starthjelp. Jeg heier på de bolivianske og peruvianske strikkedamene “mine”, og håper de klarer å få i gang en lønnsom bedrift! Les gjerne mer om mikrokreditt på wikipedia, her.

Wednesday, June 19, 2013

290 gram babyull

Noen ganger tar det visst (mye) lenger tid å ta bilder av og skrive litt om prosjektene, enn å faktisk strikke dem. Datteren fylte tre for et par fire måneder siden, og til bursdagen fikk den lille dukkemammaen (blant diverse annet) klær til favorittdukken. Noe er allerede blogget om, prikkekjole, undik og baskerlue har jeg vist fram her, mens uglelue, regnbuebukse og høstvest (mistenkelig likt treåringens egne klær) har jeg skrevet om her.

IMG_0455-001

Pittesmå klær er kjapp og artig strikk, dessuten har jeg babyullrester i massevis i ymse farger, så dukkegarderoben fikk enda litt mer påfyll.

Den grønn-hvite stripejakken er en helt enkel raglanvariant, strikket på gefühlen og med blomsterknapper fra Stoff og stil (som har greit utvalg ganske rimelige knapper).

Jeg lånte en stabel bøker om dukkeklær på biblioteket, og genseren er delvis strikket etter en oppskrift jeg fant i “Dukkestrikk” av Målfrid Gausel (som er dronningen av dukkeklærbøker, ser det ut til, flertallet av dukkeklærbøkene biblioteket hadde i samlingen viste seg å være skrevet av henne). Jeg knep inn på både masketall og lengde for å få en genser som passet vår dukke, og gjorde dessuten noen små endringer i mønsteret.

IMG_0457

Foreløbig siste tilskudd til dukkegarderoben er en helt enkel, nøytral bukse som jeg mener passer til genseren – men treåringen har selvfølgelig sin helt egen oppfatning av hva som passer sammen og hva som slettes ikke gjør det. ;o)  Rød prikkekjole, regnbuebukse og så grønnstripete jakke utenpå, sier du? Finfint!

Downloads2-001

Totalt garnforbruk til dukkegarderoben: 290 gram (til sammen nesten seks nøster) assortert babyull (Sandnes, Dale, Gjestal).

Sunday, June 16, 2013

Der bodde en underlig gråsprengt en…

Pulsvarmere er kjekt å ha om man har frossenpinntendenser, og disse er ekstra lange og kan dras litt opp og ned ettersom varmebehovet varierer. Ikke akkurat høysesong for pulsvarmerbruk nå, vi satser selvfølgelig på at de kan ligge i fred i skuffen i mange lange måneder framover, nå vil vi ha sommer og sol, takk! – men når man har bursdag rundt midtsommer og ønsket er strikkeplagg, så får man gaver som helst bør nytes etter litt lagring.

IMG_0416

Mønsteret heter Fru Terje Vigen (og da passet det jo ekstra flott å ta bilder på hytten blant holmer og skjær og robåter). Oppskriften er tilgjengelig på både engelsk og norsk, den kan kjøpes på Ravelry og er laget av Pinneguri. Pinneguri lager og designer mye flott, og er en skikkelig mønsterstrikkguru – sjekk bare den nyeste vognteppemønstersamlingen hennes, eller den finfine Sinnasaujakken!

2013-06-164

Lang ribbestrikk gjør at pulsvarmerne, eller ekstra-ermene om du vil, sitter godt på. Jeg brukte blomstermønsteret i originaloppskriften, men om du heller vil strikke elefanter eller apekatter eller noe helt annet, så er det null problem å bytte ut blomstene. Kjapp og grei strikk, man klarer fint et par på en kveld eller to.

Pulsvarmerne er strikket i alpakka fra Drops, med lilla og grønn Blackhill højlandsuld i mønsteret. Totalvekt 52 gram.

Disse ble gitt vekk, men jeg tror kanskje jeg trenger et par selv også – med ugler, for eksempel?

Sunday, June 9, 2013

Mysteriet er løst!

Noen husker kanskje at jeg meldte meg på mysteriesamstrikk for et par uker siden – mer om det her, med bilder av den spede starten på sjalet.

IMG_0295

Jeg liker bladmønster, syns sjalet så riktig så bra ut underveis, og var spent på hvordan det hele skulle avsluttes, ville sjalet få spisse tagger? Små tagger? Buer? Ingen tagger eller buer i det hele tatt, bare en rett kant? Strikket i vei mens jeg krysset fingrene for at sjalet skulle få en eller annen form for taggekant (syns sjal med tagger er finest i bruk når man gjør som jeg og snurrer sjalet rundt halsen i stedet for å dandere det pent over skuldrene – eller, strengt tatt syns jeg vel i grunnen at taggekant er finest uansett hvordan man finner på å bruke sjalet), og svaret på Det Store Spørsmålet fikk vi i siste del av oppskriften, som kom den 7. juni:

IMG_0320

Tja. Det pinneferske sjalet har rette kanter – men jeg har i desperasjon blokket det slik at bladspissene lager små tagger. (I allefall umiddelbart etter blokking, de forsvinner nok etterhvert.)

2013-06-092

Selv om jeg syns det var en smule irriterende å ikke vite hvordan det ferdige produktet ville bli seende ut var dette forsåvidt en artig måte å strikke på, sjalet ble innimellomstrikk siden man bare fikk en mønsterbit i uken, så man rakk aldri å bli lei av oppskriften. Ikke et vanskelig sjal å strikke, men mønsteret krever litt konsentrasjon og en hel del telling underveis.

Syns forresten at Funkia var et snodig navn på et sjal, men det viste seg å være et (gammelt) navn på planteslekten Hosta. Mange av hosta-artene har ovale blader som, hvis man legger godviljen til, ikke er helt ulike bladmønsteret på sjalet.

2013-06-091

Garnet er, som nevnt i første innlegg om mysteriesamstrikken, Mithril fra Verdant Gryphon. Veldig fornøyd med kombinasjonen garn + farge + mønster! Jeg strikket to ekstra rapporter av bladmønsteret for å få et stort sjal, og det gikk med nitti gram eller en drøy halvkilometer garn. Tynt og lett sjal, dette! Nå er mysteriesamstrikken ferdig, så oppskriften blir (snart) tilgjengelig her med bilder og det hele.

Dette var sjal nummer ni i 2013 – og NÅ blir det en stund til neste sjal, kjenner jeg.

Tuesday, June 4, 2013

Sikksakk

I mai meldte jeg meg på Camp Loopy – et litt snodig opplegg fra en av favorittgarnbutikkene mine, the Loopy Ewe. Campen er en årlig affære, og går kort forklart ut på at man strikker tre prosjekter i løpet av sommeren, etter visse retningslinjer, og fortrinnsvis med garn fra the Loopy Ewe, selvsagt. ;o)

loopy breathless

Før hver ny utfordring får man 20% rabatt på aktuelt garn i nettbutikken, man kan vinne premier underveis – og dessuten får alle som fullfører alle tre utfordringene (med garn innkjøpt i nettbutikken for anledningen) en gratis hespe garn til slutt. Prosjekt én skulle strikkes med “fingering weight” garn, det vil si garn med en tjukkelse rundt 400 meter/100 gram – og garnet skulle være en type man ikke har brukt tidligere. The Loopy Ewe har ekstremt bra garnutvalg, og jeg valgte meg en lilla hespe med Shalimar Breathless.

2013-06-041

Garnet kom i posten, og viste seg å være aldeles nydelig. Blandingen merino – kasjmir – silke blir sjelden feil, men dette var virkelig supermykt! Fargen er akkurat passe variert, nok til at det blir liv i glattstrikkpartiet men uten at fargene tar helt over og lager kaos. Fint! Bare litt spent på hvordan garnet vil tåle bruk, kjenner jeg, siden ultramyke garn gjerne nupper en del.

Jeg brukte en del tid på å lete etter det helt rette sjalmønsteret, jeg visste at mottageren helst ville ha et litt luftig sjal med mye hullmønster (men uten at det ble helt blondegardin), og dessuten skulle sjalet absolutt ikke ha halvmåneform. Jeg hadde bare 380 meter garn å utfolde meg med, så dermed begrenset utvalget seg nokså kraftig, men til slutt landet jeg på Medusa. Sjalet har mange variasjonsmuligheter, man kan strikke sikksakkmønster over det hele, eller man kan strikke et stort (eller lite) parti med glattstrikk før man starter på hullmønsteret.

IMG_0266

Sikksakkmønsteret er ikke vanskelig å strikke, men litt i overkant mye konsentrasjon krevdes – man må telle en del, og det strikkes mønster på begge sider (ofte når man strikker sjal er annenhver omgang “hvileomgang”, gjerne med bare vrangmasker på vrangsiden av sjalet). Mønsterrepetisjonene går over 12 pinner, og jeg var fullstendig ute av stand til å lære dem utenat så det ble en del kikking på oppskriften. Ikke et veldig kafé- og skravlevennlig prosjekt, og kanskje ikke prosjektet jeg hadde valgt om jeg var helt fersk på hullmønster.

IMG_0257-001

Kjenner at jeg nok kommer til å trenge et sikksakksjal selv også, etterhvert – men hvilken farge?

Monday, June 3, 2013

Same, same – but different

Sånn egentlig kunne jeg vel bare lagt ut bildene fra dette innlegget en gang til. For dette sjalet har jeg strikket før – samme oppskrift, samme garn. Utgave nummer én ble gitt vekk i julepresang i fjor, og jeg likte sjalet såpass godt at jeg ville ha et selv også.

sjal

Oppskriften heter Peacock shawlette, sjalet strikkes nedenfra og opp og er et forholdsvis kjapt og enkelt lite prosjekt. Dette er et lite sjal (derav shawlette), bare 350 meter garn trengs, så en hespe Plucky Knitter Primo Fingering holder akkurat.

2013-06-02

De to sjalene skal i utgangspunktet være fullstendig identiske, men fargene fra the Plucky Knitter har en tendens til å variere en del i forhold til bildene på nett, og tydeligvis også i forhold til tidligere innfarginger. Garnet jeg fikk denne gangen var i ulike nyanser av grått, mens garnet jeg brukte til sjal nummer én har et ganske kraftig rosalillaskjær. (Plucky Knitter sine bilder på nett viser grått garn på mine skjermer, så hespe nummer to stemte klart best med forventningene mine.)

Og forresten: visse ting tyder vel muligens på at man er forholdsvis hardt angrepet av bloggebasillen når man sprengstrikker i et par dager for å få sjalet ferdig i løpet av helgen mens man er på hytten. Der får man nemlig tatt finere bilder enn hjemme. ;o)