Sunday, September 29, 2013

Little things and little creatures

På jakt i garnlageret (etter noe helt annet) snublet jeg over en hespe Skinny Bugga fra Cephalopod yarns. I høstsolen kom fargenyansene i garnet ekstra godt fram, og garnhespen, som hadde ligget til modning i lageret i et års tid, ble plutselig fryktelig fristende. Aldeles uimotståelig, faktisk, så garnet måtte umiddelbart på pinnene. Hadde en vag plan om å en eller annen gang bruke dette garnet til et sjal, men jeg er visst i luemodus om dagen, og sjalstrikk fristet ikke.

Treåringen er ullpyse fra halsen og opp, og syns at kun den supemyke (og supernuppete) merinoen fra Garnstudio duger til luer, men jeg kunne ikke tro annet enn at denne deilige merino/kasjmir-blandingen også måtte bli godkjent, men det ser dårlig ut etter en liten times bruk: “Denne luen klør, mamma. Kanskje det e’ maurene på knappene som biter?”.

Jeg liker fasongen og konstruksjonen på “Little things” (designet av flinke Veera Välimäki), og har strikket flere varianter av denne luen tidligere, både til avkommet og til meg selv. Originalluen er ganske kort, mens jeg liker at luene er litt baggy og dekker ørene godt, så jeg strikker en del centimeter ekstra før jeg begynner å felle.

2013-09-29

Cephalopod yarns gir fargene på Skinny bugga navn etter insekter, edderkopper og andre småkryp av ymse slag, og fargen jeg har brukt her heter Bold jumping spider. Denne hoppeedderkoppen er en snodig liten sak, med nydelig (okei, det sitter langt inne å omtale selv pittesmå deler av en edderkopp som nydelig, men la gå) blågrønnlillaskimrende farge på chelicerene (munndelene) – se bare på bildet her (hvis du ikke lider av araknofobi, da)! Og garnet matcher såklart edderkoppen det har blitt oppkalt etter, det er mørk blågrålilla, med spetter av lysere lilla, blågrønt og grålig. Mer spraglete enn garnet jeg vanligvis strikker med, men her syns jeg fargevariasjonen er fin! Og siden vi nå er inne på zoologitema fikk luen kule treknapper med maur på. Som tydeligvis biter, ifølge frøkenen på tre.

Ganske nøyaktig 36 gram garn gikk med til luen, og de 83 grammene jeg har igjen av hespen skal få bli hals til meg, tror jeg. Eller kanskje en lue?

Saturday, September 28, 2013

Polkagris

Jeg hadde flere små røde restenøster av Drops merino extra fine liggende, og selv om nøstene i utgangspunktet skulle være samme rødfarge var de fra ulike innfarginger og med såpass heftig fargeforskjell at de ikke kunne brukes inntil hverandre i samme plagg. Dermed ble striper løsningen, da vises ikke fargevariasjonen.

Luestrikk er instant gratification, og finfin innimellomstrikk når man har flere større strikkeprosjekter på gang, så lueskuffen til frøkenen på tre er fylt til randen (og litt til). Men polkagrislue, dét hadde hun ikke fra før – faktisk kan jeg ikke komme på at ungen har en eneste stripelue, og det måtte man jo gjøre noe med, for striper er kult!

2013-09-28

Rød-hvit stripelue passer ypperlig på Brannkamp også, treåringen er akkurat passe hjernevasket og synger mer enn gjerne om “helt fra Kniksen til Paldan, har mitt hjerte stått i Braaaann” så det skal vel ikke utelukkes at hun kommer til å trenge en supporterlue på Stadion etterhvert.

Kjapp og enkel liten sak, som ikke tok mange timene å strikke. Ingen oppskrift, helt standard lue toppet med en liten i-cord som har slått knute på seg. Dermed har tre røde mininøster og et halvt hvitt nøste unnsluppet en tilværelse som garnlagerfyll og fått et nytt og bedre liv som barnehagelue, og jeg kan med god garnlagersamvittighet reise til Estland om noen dager og fylle opp kofferten med regnbuegarn. Sant vel? ;o)

Sunday, September 22, 2013

Hjertelig gjensyn

Den grønne hjertegenseren jeg strikket for ganske nøyaktig et år siden ble en favoritt både hos meg og hos frøkenen på tre, så den har blitt fryktelig mye brukt. Men ungen vokser kjapt, og nå begynner yndlingsgenseren å bli knapp både her og der, så det var på tide å strikke et par nye, tynne gensre – og såpass fornøyd var jeg med hjertegenseren at jeg rett og slett har kopiert meg selv: hvite hjerter og et enslig rødt hjerte blant alle de hvite (en idé jeg også brukte på denne luen). Lilla i stedet for grønt, og denne gang hjerter nederst bare på det ene ermet, men ellers er gensrene like. De samme røde prikkeknappene, til og med.

IMG_0696

Oppskriften jeg har brukt som utgangspunkt er, nok en gang, rullegenser (nr 1931) fra Strikk til nøstebarn. Nå i størrelse seks år med ekstra lengde på både bol og ermer, siden genseren i utgangspunktet er både kort og brei, mens ungen min er lang og smal.

2013-09-22

Forrige hjertegenser ble strikket i totrådsgarnet fra Nøstebarn, men siden fargeutvalget til Nøstebarn er heller snevert valgte jeg Holst supersoft fra danske Holst garn (mørk lilla og rød) og Shetland soft fra Malsen og mor (naturhvit). Tror muligens jeg har nevnt et par-tre-femti ganger før at Holst supersoft er et av favorittgarnene mine, og Shetland soft er mistenkelig likt, om ikke identisk (bare med et hakket mer realistisk navn, selv om garnet blir mye mykere etter en vask eller to så er det en aldri så liten overdrivelse å kalle det supersoft). Supre garn å strikke med, og garnet gir lette, gode bruksplagg – det eneste jeg halv-negative jeg har å si om garnet er at det ikke er helt ideelt å strikke mønster med, resultatet kan bli litt ujevnt. Men ikke verre enn at det kommer seg etter en runde i vaskemaskinen!

IMG_0702

Treåringen syns forresten at jeg brukte altfor lang tid på å strikke denne genseren, hun gledet seg veldig til den skulle bli ferdig (og jeg må vel i grunnen si meg enig, hjertegenseren ble stadig forbigått i strikkekøen så dette prosjektet tok tid). Men en morgen, midt under matpakkelaging og eggkoking, kom frøkenen på tre og slengte armene rundt halsen min og ga meg verdens beste klem: "Åh, mamma, eg må bare si TUSEN MILLIONAR takk for denne superfine kjolen!!!" – hun var barnehageklar, hadde fått på seg denne kjolen som jeg strikket i sommer, og følte seg tydeligvis fryktelig fin! Da smeltet såklart mammaen, og sørget for å strikke ferdig hjertegenseren ungen ventet sånn på. ;o)

Sunday, September 15, 2013

Fjærlett

Tredje og siste prosjekt i årets Camp Loopy (som du kan lese mer om her og her) er forlengst i mål! Denne gangen var det eneste kravet at man skulle bruke minimum 800 yards (730 meter) garn, og prosjektet skulle strikkes i løpet av august. Jeg hadde en vag plan om å strikke jakke til meg selv, og bestilte 3 hesper Cascade heritage sock i en finfin blågrønn farge – samme myke, deilige garn som jeg brukte til juliprosjektet, som var treåringens Novakjole.

Som vanlig var jeg seint ute, jeg vaklet og vinglet mellom Featherweight og et par-tre andre jakker, vi var godt inne i andre halvdel av august før jeg klarte å bestemme meg for hvilken oppskrift jeg ville strikke, så nok en gang satset jeg på en treg start og påfølgende nistrikking for å nå fristen (som var 31. august). Featherweight er enkel og fin, syns jeg, og dessuten forholdsvis kjapp å strikke. Ikke en ulempe når man bare har knappe to uker på seg og strikkelysten i tillegg er unormalt laber. I likhet med juliprosjektet ble jakken ferdig sånn omtrent tre sekunder før tidsfristen gikk ut, her jobber man tydeligvis best under press.

2013-09-15

Featherweight strikkes ovenfra og ned, veldig greit når man har litt begrenset med garn og er usikker på hvor lang jakken kan bli. Jeg ville ikke ha en såpass kort jakke som i oppskriften, så jeg valgte å strikke ermene ferdig før bolen, sånn at jeg hadde bedre kontroll på garnforbruket og kunne strikke bolen lengst mulig. Sånn omtrent 1.2 kilometer garn gikk med, jakken veier ganske nøyaktig tre hundre gram. Godt fornøyd, jakken sitter fint på, den er myk og god og fargen er knallfin.

Det tok faktisk mye lenger tid å somle seg til å få knipset bilder av jakken enn å strikke den – men i løpet av helgens hyttetur benyttet jeg sjansen til å true lure med meg fotograf ned i fjæren mellom regnbygene. På med prikkekjole og jakke, og lett jogg ned i fjæren (ikke spesielt fristende å spankulere rundt i kjole i 10-12 grader og grått, vått, vindfullt høstvær i lengre tid, spesielt ikke med både snottenese og halsvondt) – men mens jeg drev og kommanderte instruerte fotografen kom hun på noe glupt: “kan’kje heller eg ta på meg kjole og jakke, då, så får du tatt bildene sjøl?” Så vi vrengte av oss, byttet antrekk, knipset et par bilder i full fart og jogget inn i hyttevarmen igjen. Strikkeblogging får folk til å gjøre litt snodige ting iblant, har jeg hørt rykter om… ;o)