Friday, January 31, 2014

Januarprosjekter og februarplaner

Åtte prosjekter ble ferdige i januar:

2014-01-025

Regnbuekjole, heldress, hjertevotter, lue og vottesokker, omslagsjakke, lue og babysokker.

Lilla var tydeligvis månedens farge, med et par innslag av grått og hvitt. Og så regnbuefarger, da, jeg blir visst aldri lei – kanskje det skal bli et mål for 2014, å strikke minst et regnbueplagg hver måned? :) Jeg har i hvertfall opptil flere regnbuetanker for februar, og henger meg på Pinneguri sin oppfordring om å strikke en regnbue i OL-måneden – litt politikk på strikkebloggene også, altså. ("Hæ", sier du? Les mer her, da vel.)

PInneguri har tenkt å strikke en variant av regnbuekjolen jeg laget til treåringen, og den gleder jeg meg skikkelig til å se! Hva jeg skal strikke? Tja, har mange bilder i hodet, men ingen oppskrift – får finne fram garn i alle regnbuens farger (og litt til) og se hvor vi havner, tenker jeg.

Januarprosjektene veier til sammen ganske nøyaktig 750 gram, og jeg har ikke kjøpt et eneste lite garnnøste i hele 2014. Foreløbig garnlagerminus på 3/4 kilo sier jeg meg særdeles godt fornøyd med, skulderklapp til meg!

Hva er dine strikkeplaner for februar?

(Nesten) resten

38 gram Dazzle BFL DK fra the Natural Dye Studio ble til overs etter Kyotojakke og matchende lue, og her skal man ikke produsere restegarn til lageret, neida – så da satte jeg i gang med sokker med litt av det samme strukturmønsteret.

IMG_1551

Hadde ingen passende oppskrift, så det ble en del prøving og feiling, men til slutt hadde jeg faktisk klart å lage en sokk jeg var fornøyd med. 16 gram veide den, jeg hadde til og med nok garn til å strikke sokk nummer to, ikke verst!

Som vanlig glemte jeg gadd jeg ikke å notere mens jeg strikket. Sokk nummer 1 ble laget en sen, søvnig kveld, og det bød på visse problemer å få sokk nummer 2 til å bli helt lik når pinner og garn ble funnet fram igjen neste dag. Må virkelig lære meg å ta notater når jeg strikker uten oppskrift.

Resultatet av to hesper (200 gram) Dazzle BFL DK fra the Natural Dye Studio ble altså:

IMG_1550

Jeg har fremdeles garn igjen, jeg, hele seks gram, nesten femten meter. Det må vel kunne brukes til noe?

Wednesday, January 29, 2014

Kyoto i lueversjon

Jeg hadde ganske nøyaktig 75 gram Dazzle BFL DK fra the Natural Dye Studio igjen etter Kyotojakken, og i et flinkisanfall av restegarnsstrikketrang og garnlagerstrikkeiver fant jeg ut at en lue med samme strukturmønster som jakken, dét måtte bli bra.

IMG_1544

Oppskrift hadde jeg ikke, men luen er strikket på omtrent samme måte som "Liten lue" fra Myk start av May B. Langhelle (som jeg nettopp strikket, den kan du se her). Jeg hadde (mye) tjukkere garn og tilsvarende tjukke pinner, og måtte tilpasse masketallet etter garnet og strukturmønsteret. Kyotojakken er i størrelse seks måneder eller deromkring, og jeg satser på at luen til slutt endte på noenlunde samme størrelse.

IMG_1537

Garnet farger veldig av mens man strikker, og selv om garnet er superwashbehandlet bør det helst vaskes for hånd for å "unngå fargeforandringer"; ifølge nettsiden til the Natural Dye Studio. Så jeg vasket først lydig for hånd, og lurte en stund på om jeg hadde strikket lue til meg selv – for den vokste noe enormt i vask (som superwashgarn gjerne gjør når det vaskes for hånd). Jeg hadde i grunnen ikke spesielt lyst på en kjempelue med babyfasong, så jeg puttet luen på ullprogram i maskinen og krysset fingrene for at fargen ikke ville endre seg så altfor mye. Resultatet ble at luen fikk en mer normal størrelse, mens fargen mistet litt av rødskjæret og ble mer blålig lilla. Jeg syns i grunnen den nye fargen var minst like fin som den gamle, og etter å ha maskinvasket jakken også hadde jeg til og med et matchende sett.

37 gram restegarn brukt, 38 gram igjen. Det kan vel bare bety at man må strikke mer smått?

Tuesday, January 28, 2014

Japan møter England

To deilige, myke, fine blålilla hesper med Dazzle BFL DK fra the Natural Dye Studio kom plutselig en dag for sånn omtrent to år siden dumpende ned i postkassen min, en gave fra snille Nita – og de to hespene har blitt liggende og vente på det rette prosjektet. En sen sofakveld fikk jeg for meg at jeg måtte strikke jakke av garnet, NÅ, med en gang! Så da gjorde jeg det.

mummikopp og strikketøy

Snublet over barnejakken Kyoto på Ravelry og likte strukturmønsteret og den litt kimonoaktige fasongen på jakken, jeg syns omslagsjakker er fint til småttiser. Jakken skal egentlig strikkes på pinne 5, jeg gikk litt ned på pinnestørrelse og brukte masketallet til en større størrelse (12 mnd) enn jeg egentlig var ute etter.

IMG_1483

The Natural Dye Studio bruker bare plantefarger (sier de, men ifølge nettsiden deres bruker de også cochenille/karmin, en rødfarge som kommer fra kaktuslus. Sist jeg sjekket var ikke lus en plante. Sa flisespikkeren. Naturlige farger skal det være, uansett.) og er, igjen ifølge nettsiden deres, opptatt av at garnet skal produseres på en etisk forsvarlig og miljøvennlig måte. Sånt kan man like! Garnet jeg fikk er fra sauerasen bluefaced leicester (BFL), en britisk rase med myyyk, herlig ull som visstnok skal være litt ekstra skinnende blank og fin. Deilig garn, så definitivt. Fargen er blågrålilla, med litegranne sjatteringer og nyanseforskjeller, akkurat nok til at fargen får litt liv. Minuset med garnet? Det farget ganske heftig av mens jeg strikket (og var ganske umulig å vaske av hendene igjen, før jeg tilfeldigvis oppdaget at sitronsyre tok fargen), så i et par dager gikk jeg rundt og så ut som om jeg hadde spist masse blåbærsyltetøy med fingrene. Kjenner at jeg lurer litt på hvordan fargen på garnet vil holde seg etter noen runder med vask og bruk.

IMG_1500-001

Til Kyoto i størrelse, tja, seks måneder eller deromkring, gikk det med ca 125 gram garn. Kjapt prosjekt, som fikk en søt liten ugleknapp fra Buttons by Robin (Etsy).

Og et lite spørsmål helt til slutt: bloggstatistikken fortalte meg at usedvanlig mange kom ramlende innom bloggen fra Facebook denne fredagen/lørdagen. Veldig trivelig det, såklart, men jeg ble så fryktelig nysgjerrig! Hundrevis med folk havnet her via en eller annen facebooklink, og hvis du tilfeldigvis vet hvor/hva/hvem/hvorfor, så opplys meg veldig gjerne (så kanskje jeg får sove godt om natten igjen ;o)

Friday, January 24, 2014

Småtterier

Jeg hadde mer lilla garn, jeg, så heldressen i grått, hvitt og lilla fikk matchende lue og sokker votter sokker.

Jeg strikket flere utgaver av "Liten lue" fra Myk start av May B. Langhelle til treåringen da hun var ny og fersk, og syns luen har god passform i tillegg til at den er supersøt. Kjapp og enkel å strikke er den også, og da kan man vel i grunnen ikke forlange mer av en babylue?

IMG_1479

Jeg strikket størrelse 3-6 måneder, husker nemlig at jeg strikket nyfødtstørrelsen til treogethalvtåringen min mens hun lå i magen, og den luen vokste hun omtrent ut av på vei hjem fra sykehuset. Gikk opp et hakk i pinnestørrelse fordi jeg ville tove luen litt forsiktig, og syns resultatet ble veldig bra – toving gir en litt tettere, myk og varm lue.

Sokkene – eller vottene, om du vil – er også fra Myk start. Oppskriften heter rett og slett Vottesokker, og selv om de ser grusomt teite ganske rare ut når de ikke sitter på en babyfot (eller hånd) så duger de faktisk riktig så bra. Strikket flere par da datteren var liten, og konkluderte med at vottesokkene satt temmelig godt på sprellende små babyføtter siden sokkene er såpass lange. Dessuten kan de brukes i en liten evighet siden de ikke har hæl, og dét er ikke dumt siden babyer har en tendens til å være ganske så hurtigvoksende. Som med luen gikk jeg opp et hakk i pinnestørrelse, for å tove vottene/sokkene litt forsiktig.

I mangel av passende modell fikk Herr Vaskebjørn gjøre jobben (til treåringens store glede;o) Forhåpentligvis har den egentlige mottageren noget mindre ører, sånn at luepassformen blir litt bedre!

IMG_1482

Ikke akkurat noe garnsluk, dette, det gikk med hele 35 gram Holst supersoft fordelt på 18 gram lue og 17 gram sokker. (Nå måtte jeg forresten, etter nesten tre år med strikkeblogg, legge til kategorien "sokker" her på bloggen – kanskje på tide å komme over voksensokkestrikkesperren i løpet av året?)

Monday, January 20, 2014

Bare blåbær

Her jobber man seg sakte men sikkert gjennom alle julegaveprosjektene som absolutt ikke kunne vises fram på bloggen før julaften, sånn i tilfelle sniklesing. Halser er kjekke å ha, syns jeg – sjal er fryktelig mye artigere å strikke, men halsene har en tendens til å få mer brukstid, så da strikker man hals, da.

IMG_1458

En blålilla hespe med Lanas puras melosa fingering ble innkjøpt i forfjor engang, fra One Planet Yarn and Fiber, et typisk kjøp av sorten “når man først handler fra utlandet må man selvsagt bestille så nær opp til tohundrekronersgrensen som man klarer” – det jeg egentlig var på jakt etter var garnfarge. Lanas puras melosa fingering var et nytt garnbekjentskap for meg, entrådet, ren søramerikansk merinoull og veldig mykt. Jeg mistenker at det tover veldig lett, og garnet tok lang tid å nøste opp siden det så ut til å ha filtet seg litt sammen under fargeprosessen. Syns garnet minner mye om Malabrigo lace, bare et hakk eller to tjukkere.

Fargen heter Blueberry, den varierer mellom blått og rødlilla og gir meg lyst på vafler med blåbærsyltetøy. Garnet hadde større fargevariasjon enn jeg forventet, og jeg er ikke fryktelig glad i garn med stor variasjon i fargene og i tillegg korte fargeskift – men når man strikker vevstrikk jevnes fargene ut, og det ferdige produktet får et etter min mening mer akseptabelt spraglenivå.

IMG_1380

Har strikket to utgaver av Honey Cowl før, en rosalilla som ble gitt vekk og en grønn til meg (her kan du også se bilder av halsen i bruk), begge i Plucky knitter primo fingering – og begge har blitt favoritter og mye brukt. Mønsteret er dessuten superenkelt og et glimrende ta-med-i-vesken-prosjekt. Jeg strikker med mye tynnere garn og pinner enn i oppskriften, og lager en mindre versjon som bare går en gang rundt halsen. Og hver eneste gang jeg strikker vevstrikk tenker jeg, sånn etter et par – tre centimeter, at “herlighet, dette går tregt!”. Fryktelig tregt gikk det, såpass at den nesten-halvferdige halsen havnet i UFOskuffen og ble liggende. Lenge. Nesten et år, faktisk. Kjapp innspurt rett før jul, og så var en julegave i boks.

Men resultatet blir bra, da, selv om strikkeprosessen er noget langtekkelig. Jeg liker strukturen og fallet vevstrikk gir, fargen ble forbausende fin, og garnet er behagelig mykt. Totalt gikk det med 70 gram.

Sunday, January 19, 2014

Løftebrudd

Både etter heldress nummer en og heldress nummer to erklærte jeg at heldress, det strikker jeg aldri igjen. Herved presenteres:

IMG_1466

Akkurat, ja. Men nå skal det sies at det er rimelig stor forskjell på en heldress størrelse 6 år eller deromkring (som var det jeg strikket sist, til den laaaange treåringen min), og en søt liten sak i størrelse null til seks måneder. Ufattelig stor forskjell, faktisk – har virkelig treogethalvtåringen min fått plass i noe sånt?

IMG_1444-001

Treåringen sin dress er høyt elsket av eieren, og godt brukt, og at en heldress er et plagg som er særdeles kjekt å ha til både helt små og litt større er det liten tvil om – en vinterbaby kan vel nesten ikke få et nyttigere plagg. Jeg er ingen stor tilhenger av å strikke med nusselige pastellfarger, heller ikke til baby, så her ble det mørk lilla kanter på en ellers nøytral dress.

2014-01-19

Oppskriften er, igjen, "Heil dress i dobbelt totråds garn" fra Strikk til nøstebarn. Strikket ribbekanten på beina litt lenger, og la til et par centimeter her og der, siden Nøstebarn og jeg generelt er litt uenige om passform og lengde på strikkeplagg. Skikkelig garnlagerstrikk, dette, jeg var i lageret og fant grå og mørk lilla Holst supersoft fra danske Holst garn, men hadde ikke nok naturhvit Holst, så der brukte jeg en tråd naturhvit Shetland soft fra Malsen og mor og en tråd estisk ull (litegranne tjukkere enn de andre garntypene, men ikke verre enn at de funker helt fint sammen). Totalt gikk det med nesten to hundre gram til knøttedressen – litt mindre enn beistet av en heldress jeg strikket sist, den slukte over 400 gram garn. Frøkenen på tre fikk (nesten) fritt spillerom i knappelageret, og dermed fikk minidressen lilla prikkeknapper.

IMG_1451

Jeg kan fornøyd konstatere at jeg ikke har kjøpt garn i hele år, mens en drøy halvkilo har forsvunnet ut av lageret. Jeg har et mål om å redusere litt på mengdene lagergarn i løpet av 2014, jeg satser på å kjøpe max 50 gram per 100 gram som forsvinner ut, og med null innkjøp så langt er jeg greit i garnlagerminus. Skulderklapp til meg!

Tuesday, January 14, 2014

Med hjertet i hånden

Jeg trenger vel strengt tatt ikke flere votter, men jeg hadde lyst på nye, og de skulle være varme og myke og ganske tjukke. Garnvalget falt på Nepal fra Garnstudio, et blandingsgarn med 65% ull og resten alpakka. Garnet tover lett, og etter å ha tovet vottene for hånd er de tette og gode og deilig myke. Og varme, nevnte jeg varme? Veldig varme! Har jeg sagt før at jeg digger Nepal (og den litt tynnere søsteren Lima) til votter? (Jada, jeg vet jeg har mast skrevet om akkurat det før, men virkelig: votter i Nepal blir skikkelig, skikkelig deilige! Anbefales, altså. Hvis noen fremdeles var i tvil.)

IMG_1435

Jeg strikket helt enkle votter, uten oppskrift, med tommelkile siden jeg syns det gir best passform, og brukte ganske nøyaktig to nøster Nepal. En liten pose kardet ull i gråtoner ble med hjem i kofferten fra Tallinn tidligere i høst, så jeg fant fram ull og filtenål og stæsjet opp vottene med et nålefiltet hjerte.

IMG_1437

Nålefilting er enkelt, artig, og temmelig tålmodighetskrevende (nålen må stikkes en del hundre millioner ganger ned i ullen bare for å lage et lite hjerte). Hvis du vil nålefilte pynt på votter, husk å legge f.eks et tjukt tøystykke inni votten, du vil nemlig helst unngå at innsiden av votten toves sammen. Vil også på det sterkeste anbefale å ikke prøve å nålefilte egen pekefinger fast i votten, det gjør nemlig ganske vondt. Har jeg hørt. Var visst en eller annen kløne som prøvde på det. Sies det. ;o)

Sunday, January 12, 2014

Se min kjole

Treåringen får aldri nok kjoler, hun vil helst ha på seg kjole hver eneste dag og blir alltid lykkelig over å få påfyll til garderoben. Skikkelig pyntejente, men gode og varme ullkjoler og ulltrøyer og ullstrømpik er heldigvis mer enn godkjent antrekk, så da er den muligens noe over gjennomsnittet ullgale mammaen godt fornøyd. Hjerter og regnbuer er også populært hos frøkenen på tre, og her får hun alt på en gang. Ikke rart da, at ungen syns mammaen måtte forte seg å strikke ferdig, hun ville nemlig ha kjolen på seg NÅ!

IMG_1403

Hjertekjolen er strikket i estisk og latvisk ull, det blålilla garnet er av en type som faktisk ikke er registrert på Ravelry – merket heter ANY og selges av Pronksi lõngapood (som jeg har skrevet om her), favorittgarnbutikken min i Tallinn. Løpemeteren er 7/2, det vil si rundt 350 meter per 100 gram, og garnet er ren, ubehandlet ull. Ikke fantastisk mykt å strikke med, men det blir bra etter et lite ullbad, jeg liker å la denne typen garn få skikkelig spabehandling med ullskyllemiddel også.

2014-01-12

Regnbuegarnet ble kjøpt i Riga, garnet er 100% ull og har en løpemeter på 350/100 gram. Her finner du garnet på Ravelry – hvorfor det er listet som lace aner jeg ikke, for lacetjukkelse er det definitivt ikke. Står også på Ravelry at garnet kan vaskes i maskin, og joda, det kan du om maskinen er snill, men garnet er ikke superwashbehandlet og tover forholdsvis lett. Ravelry er genialt, men ikke all informasjon man finner der er helt til å stole på, sånn blir det når vi brukere selv legger inn info.

bilde (65)

Litt forskjell på dette regnbuegarnet og på den estiske regnbueullen jeg vanligvis strikker med, fargene i den latviske varianten er noe mørkere og dypere, og spesielt grønnfargen er mindre knall. (Her kan du se det jeg har strikket med estisk regnbueull/kauni.) Tallinn er en bedre garnby enn Riga (jeg har bodd begge steder), syns jeg – men en del ullgarn klarer man altså å finne i Riga også (og latvierne er, i likhet med esterne, skikkelig gode på ullvotter og annen strikk).

IMG_1406

Hjertekjolen er strikket ovenfra og ned, uten oppskrift, med raglanøkning og en liten splitt i halsåpningen foran. Treåringen fikk et lite utvalg knapper å forsyne seg blant, og vi ble kjapt enige om at et gult hjerte, det passet finfint.

Totalt brukte jeg 220 gram garn, derav omtrent 160 gram av bunnfargen.

…og når vi nå likevel er inne på Estland og ull, har du fått med deg aksjon Strikk til juleflyet? :) Responsen har vært veldig bra allerede, og jeg vil si tusen takk til alle dere som vil være med på å fylle juleflyet 2014 med ullplagg til barnehjemsbarn og fattige i Tallinn – men vi vil gjerne ha enda flere med, såklart! Les mer om aksjonen her, og del veldig gjerne videre på Facebook, forum, på strikkekafé og overalt.

Sunday, January 5, 2014

Hva er det motsatte av kamuflasje?

En råååsa hespe Wollmeise twin ble til dette Pettine-sjalet, og fremdeles hadde jeg garn igjen.

IMG_1376-001

Dermed fikk sjalmottageren en matchende lue i tillegg – jeg tenkte at en helt knæsjrosa lue muligens ville bli litt i overkant heftig, selv for en som faktisk liker rosa, så jeg ville roe ned litt med grått. Men så veldig nøytral ble ikke luen uansett, den er nok sikkert kjekk å ha når man er ute og rusler tur i hjortejaktsesongen, man burde vise bra i terrenget med denne på hodet.

Oppskriften er fra boken “Luer er toppen” av Trond Anfinnsen. Boken kom ut i 2011, jeg lånte den på biblioteket ikke lenge etter og ble ikke fristet nok til å kjøpe den selv – men akkurat denne oppskriften (eller, deler av den, det manglet et par vesentlige detaljer om hvordan man skal felle på toppen) er tilgjengelig gratis, på engelsk, her.

IMG_1371-002

Oppskriften er beregnet på tjukkere garn, så jeg la opp en del masker ekstra. Strikket en liten i-cord (som fikk knute på seg) på toppen av luen, for å plukke opp igjen gråfargen midt oppe i alt det knallrosa. I tillegg måtte jeg som nevnt finne ut av fellingene selv, så strengt tatt har jeg vel bare brukt selve mønsterrapporten fra originalluen. Totalt gikk det med 52 gram Wollmeise twin, rosa Fuchsia og grå 47 Ag.

Friday, January 3, 2014

Mannegave

Et av julegaveønskene fra pappa var en varm og god lue, og det ble hintet om at luen han fikk for, tja, fire år siden (før bloggen min sin tid, i hvertfall) er den aller beste han har, og at den begynner å bli nokså sliten etter mye bruk. Favorittluen er av typen Turn a square, en veldig enkel og lettstrikket sak som er perfekt for strikkeferskinger (og dét var jeg vel i grunnen ikke så langt unna å være, den gangen for fire år siden). Jeg strikket en utgave av Turn a square julen for to år siden også, i tillegg til et par hakket mer avanserte herreluer (du kan se alle sammen her), men i følge akkurat denne mottageren er det enkle tydeligvis også det beste, og fletting og andre mer tidkrevende krumspring er ganske bortkastet. Spesielt når luens primæroppgave bare er å holde knollen temperert mens eieren er på båttur eller putler rundt og "jobber" på hytten, fancy trenger den ikke være så lenge den virker.

IMG_1388-001

Så dermed: Turn a square, gratis oppskrift, enkel og grei og unnagjort på en kveld. Denne utgaven er strikket i den myke, varme ull/alpakkablandingen Lima fra Garnstudio, så den burde holde god lunk på ørene når mottageren tar seg en tur på fjorden på leting etter torsk og kveite. (Finner du fotografen i bildet over, forresten?;o)

Matchende votter – like enkle og greie, strikket uten oppskrift, med tommelkile og ganske lang vrangbord sånn at vottene sitter godt på hånden. Lima tover lett, og jeg har tovet vottene litegranne for hånd sånn at de blir ekstra tette og varme. De kommer til å tove enda mer i bruk, og forme seg etter brukerens hender. Et veldig bra vottegarn, syns jeg.

Jeg brukte totalt rett over tre nøster grå og akkurat ett nøste petrol Drops Lima, fordelt på sånn omtrent 70 gram lue og 130 gram votter. Billig moro, garnet er kjøpt på salg under Drops alpakkafest – en årlig affære med 25% rabatt på et allerede billig garn og dermed slapp man unna med 17 kroner per nøste. Tilsammen 70 kroner for votter og lue, og da snakker vi ren ull og alpakka, ikke noe syntetisk og billig akryl-tull. God deal, det.

Thursday, January 2, 2014

Struktur på hodet

Først: tusen takk for den fine responsen på innlegget om julefly-aksjonen til Tallinn. Veldig, veldig kjekt at mange vil være med på å fylle juleflyet med ull! I skrivende stund har innlegget 218 likes på Facebook, og bloggstatistikken forteller meg at unormalt mange finner veien til bloggen via Facebook (omtrent tusen personer har vært innom og lest blogginnlegget om juleflyet siden det ble publisert i går!), så noen deler tydeligvis innlegget ganske så effektivt – tusen hjertelig takk til disse noen som hjelper til med å spre info om aksjonen, både på Facebook og andre steder!

Og så: her fortsetter vi å vise fram strikkegavene som lå under fjorårets juletre. På juleønskelisten sto en forholdsvis tjukk, varm lue, som helst skulle være litt baggy, den måtte i hvertfall absolutt ikke sitte stramt. Og så skulle luen være blå. Mørkeblå. Ikke akkurat favorittfargen min, men julenisssens oppgave er vel å oppfylle ønsker uten å blande inn sin personlige smak og egne preferanser. ;o)

2013-12-037

Garnvalget falt på ull/alpakkablandingen Nepal fra Garnstudio. Nepal tror jeg nesten må være favorittgarnet mitt til tjukke votter, men det funker bra til lue også, i alle fall om man ikke er av den aller mest ullpysete typen. Ikke så begeistret for garnet til store plagg, det blir fort for tungt og sigende, men til småplagg er garnet deilig, syns jeg. Oppskriften er også fra Garnstudio/Drops, den finner du her. 

IMG_1368

Enkel og grei og kjappstrikket lue med strukturmønster, jeg syns den ble en smule kjedelig trengte å piffes litt ekstra opp, så jeg brukte to kule knapper fra Buttons by Robin på Etsy. Garnforbruk ganske nøyaktig to nøster Drops Nepal.

Wednesday, January 1, 2014

Skal vi fylle juleflyet med ull?

Juleflyet fra SAS har de siste elleve årene landet i Tallinn i desember, fullastet med klær, sko, mat, såpe og mer til. Blant de som får glede av juleflyets last er ungene som bor på barnehjemmet Peeteli, og fattige i bydelen Kopli. Jeg har et nært forhold til Estland og spesielt Tallinn – jeg har bodd der noen år så jeg vet litt for godt hvor vanvittig neglesprettkalde vintrene i Estland kan bli, med iskald vind fra Sibir på toppen av noenogtjue minus. Da trenger man virkelig gode, varme klær – og dét er det dessverre ikke alle som har.

gamlebyen i tallinn

I år har jeg lyst til å være med på å fylle juleflyet, og mitt bidrag blir, såklart, av ull! Jeg satser på å strikke votter, luer, og kanskje noen barneplagg også. Og samtidig vil jeg oppfordre (og utfordre) dere til å bli med – jeg har vært i kontakt med aksjonsledelsen, og kan love dere at gode, varme strikkeplagg i ull vil bli tatt særdeles godt imot, og klærne vil bli levert til mennesker som virkelig trenger dem. Årets nyttigste julegave?

Om du har lyst til å bidra kan du sende strikkeplagg (votter, sokker, luer, halser, gensre – strengt tatt det meste som kan varme en kald kropp, alle størrelser, fortrinnsvis i ull eller ull/alpakkablandinger) til meg så leverer jeg videre. Kontakt meg på facebook for å få adressen min, eller send meg en epost (mailadressen min finner du høyre marg).

Juleflyet 2014 letter i desember, så vi har god tid på oss til å strikke. Jeg har en plan om å strikke litt til juleflyet hver måned, så det kommer nok jevnlige påminnelser (eller dytt bak, eller mas, om du vil) her på bloggen. Jeg håper, håper, håper virkelig at mange av dere kan tenke dere å bidra med ett eller to eller mange strikkeplagg! Og såklart, jeg blir kjempeglad om du deler dette videre på din egen blogg, på forum eller på facebook.

Du kan lese mer om hjelpeaksjonen: her hos NRK, her hos BA, her hos Nøstebarn. Juleflyet har facebookside også, den finner du her.

Blir DU med på å fylle juleflyet 2014? :)