Januarstrikk og februarplaner

Hummer, krabber, blekkspruter, mus og marihøner – dyr var tydeligvis månedens tema i januar. Januar betyr nytt år og ny start, og dét fulgte jeg grundig opp på strikkefronten, for jeg startet på fryktelig mange nye prosjekter denne måneden. Noe ble faktisk fullført også: en svær, småsprø mannegenser, en knallsøt knøttekofte, tøysete tøfler og noen vottepar.

Jeg strikket en hel del med tjukkere garn enn jeg pleier, og det merkes godt på vekten. Tilsammen forsvant 1200 gram ut av garnlageret i januar, mens en halvkilo Blackhill højlandsuld flyttet inn. Fasiten ble dermed 700 gram i minus, men det varer ikke så lenge. Pickles hadde portofri dag i går, og dét var nok til at jeg ramlet utpå og bestilte nok Pickles pure wool til å fylle opp lageret igjen. Men siden garnet enda ikke er i hus havner det i februarregnskapet, og jeg kan skryte av lagerreduksjon i noen dager til.

Planene for februar, tja, NÅ skal jeg få en kofte til meg selv på pinnene. Jeg regner ikke med å bli ferdig, men jeg skal i hvertfall legge opp og komme i gang. Muligens i nevnte Pickles pure wool? Dessuten skal jeg gjøre ferdig minst to av fletteprosjektene jeg har på pinnene, og så har jeg litt for mange votteidéer som jeg har lyst til å prøve ut. Burde ha litt å sysle med da?

Årets første egostrikkeprosjekt

I år har jeg (som alltid) en plan om å strikke mer til meg selv. Det pleier ikke bli noen heidundrande suksess, akkurat – i 2014 satt jeg igjen med tre av noenogsytti ferdigstilte prosjekter. Helt til jeg ga vekk mariusgenseren min også, sånn at totalen ble TO prosjekter til meg selv. En lue og et par votter. Ynkelige 2.67 prosent av strikkeproduksjonen min gikk altså til meg selv. Ingen imponerende fangst, så i år, i ÅR skal det egostrikkes!

Mens jeg ruger på større prosjekter og prøver å bestemme meg for hvilken kofte jeg har aller aller aller mest lyst på (vil jeg kanskje ha Veme? Bøvertun? Fana? Loppa? Sinnasau? Malsenkoften? Alle sammen?), så strikket jeg et kjapt lite innimellomprosjekt. Jeg har meldt meg på en vottesamstrikk, og vottene Martine var et av januarmønstrene. Superkjapp og grei strikk, disse var unnagjort på en (litt lang) kveld. Jeg strikket i Drops Nepal, og brukte halvannet nøste (75 gram). Vottene fikk seg en runde på 30 grader finvask, og kom ut igjen akkurat passe tovet.

Jeg har sagt det før: Nepal er et aldeles glimrende vottegarn! Myk og god blanding av ull og alpakka, garnet tover ganske lett og vottene blir tjukke og varme og deilig myke. Votter i Nepal anbefales, veldig!

Oppskriften finner du gratis her, hos Blåbærlina. Jeg strikket litegranne kortere enn i oppskriften, og så speilvendte jeg fletten på den ene votten, ellers gjorde jeg som beskrevet.

Skal du også egostrikke i år? Jeg tagger med egostrikk2015 på instagram og ravelry, bli gjerne med du også!

Ganske gal genser

Pappa fylte nettopp seksti, og bursdagsgaven herfra ble såklart ullen og myk. Jeg kunne ha strikket en fin og flott og helt ordentlig genser, en i stilig strukturstrikk eller med fjonge fletter eller kanskje en kul og klassisk kofte?

Men neida, det gjør man jo ikke, man benytter såklart anledningen til å ha det litt artig. Resultatet ble en hyttegenser, som skal brukes på, ja nettopp, hytten (jeg har anmodet sterkt om at den ikke brukes ute blant folk). Og hytten, den ligger nesten helt nedi fjæresteinene, med sjø og båtliv og krabbe og blekksprut og maneter og måser og en og annen torsk.

Så da ble det genser på gefühlen, litt sånn hønsestrikk light, med masse mønsterborder (men uten de helt kreisi fargekombinasjonene). Jeg har boken som heter Hønsestrikk til folket, og hentet et par av mønsterbordene derfra. Noen mønsterborder har jeg funnet rundt omkring på det store internettet, andre har jeg tegnet selv. Fisk og sjødyr i fleng, det ble plass til både krabbe og hummer (én ser ut til å ha vært uheldig og havnet i teinene), blekksprut, sjøstjerner, en makrellstim og litt andre fisk, og så måtte båten såklart være med. Fireåringen mente at jeg heller burde strikket "Beffe og meg i robåten, mens eg ror og Beffe slapper av", hun har i hvertfall rimelig god tro på at moren greier det meste med pinner og garn!

Jeg strikket ikke etter oppskrift, men knabbet en genser i skapet til pappa og brukte målene fra den. Genseren er ca størrelse M, strikket på pinne 4.

Genseren er strikket i Drops Karisma, med et par innslag av Sandnes Smart i mønsterbordene. Alt garnet kommer fra lageret, og jammen gir en svær mannegenser i forholdsvis tjukt garn og med masse mønsterstrikk greie utslag på garnlagerstatistikken! 710 gram forsvant ut av lageret og inn i genseren. En eneste genser veier altså det samme som sånn omtrent sju av av fireåringens kjoler! Jeg som vanligvis driver og strikker barneklær i Holst supersoft, Nøstebarn totråds og lignende tynne garn ble så giret av å se nøste etter nøste forsvinne i genseren at jeg slo til og bestilte en halvkilo Blackhill højlandsuld. Dermed ble det ingen voldsomt imponerende garnlagerreduksjon å snakke om likevel, gitt.

Med lekkersmekker fiskelue (strikket for noen år siden) og tjukk og god sjødyrgenser holder pappaen min i hvertfall varmen på båttur, selv om han muligens ikke er direkte stilig akkurat.

Bergen, baby!

Tidlig i høst oppdaget jeg barnejakken "Bergen, baby!" på ravelrysiden til Pinneguri, aka mønstermekker Ann Myhre, og det begynte umiddelbart å klø i strikkefingrene. Jeg la igjen kommentarer både her og der, og antydet forsiktig at jeg muligens kunne være interessert i å teststrikke (okei, jeg hoppet opp og ned og veivet med begge armene og gaulet "meg! meg! plukk meg!"), og jammen fikk jeg lov til å være blant de fire som skulle teste oppskriften.

Jeg har teststrikket for Ann før, da var det oppskriften til uglegenseren Reidar som ble gjennomgått, og jeg syns det er artig å få være med på en liten bit av prosessen fram mot en ferdig oppskrift. Denne gangen skulle det strikkes i favorittgarnet Shetland soft fra Malsen og mor, og jeg var kjempespent på den nye, vaskede utgaven av garnet. Den uvaskede varianten av Shetland soft føles hardere, for garnet inneholder spinneolje, men det folder seg ut og blir mykt og fint etter en vask eller to. Nøstene med ferdigvasket Shetland soft, derimot, de er fluffy og pusemyke og litt lodne og deilige og særdeles behagelige å strikke med og klappe på. Jeg digger uvasket Shetland soft også, jeg, men dette her, det var rett og slett snadder. Nå lever garnet virkelig opp til navnet sitt, altså! Sooooft! Men fremdeles ullete og fint. Ah. Deilig, deilig! (Neida, jeg er dessverre ikke sponset av Malsen og mor, bare glad i garn.)

Noe negativt? Tja, jeg liker magien som skjer når det uvaskede garnet får en runde i vaskemaskinen, jeg.

(Og ja, klart jeg måtte lure inn noen bergensbilder på bloggen når jakken heter Bergen, baby!)

Oppskriften kommer i fire størrelser, fra 6 måneder og opp til fem år, og jeg strikket størrelse 1 år til minstefrøken som blir ett om en liten måned. Jeg valgte meg grått og natur, og så lilla og grønt til blomstermønsteret. Ingen store overraskelser i fargevalget fra meg, altså – Shetland soft fins i mange finfine farger og jeg var innom tanken på både gult og oransje og rødt og turkis før jeg landet på lilla blomster. Oppskriften er ikke å få kjøpt helt enda, den kommer sannsynligvis i februar – jeg skal gi dere et lite vink her på bloggen når den er klar.

Hun lille ser da ut til å være rimelig fornøyd? Fireåringen syns lillesøsterens jakke ble skikkelig fin, så fin at hun veldig veldig VELDIG gjerne har lyst på en make selv. Det må man vel muligens kunne fikse?

Strikk til juleflyet 2015

Fjorårets strikkeaksjon til Juleflyet ble en gigasuksess, over 500 (fem hundre!) plagg ble strikket av dere og sendt til meg fra alle kanter av landet. Massemasse luer, og dessuten votter, sokker, gensre, babytepper, vester, jakker og mer til. Tusen, tusen takk for innsatsen! Dere skal vite at strikkeplagg blir utrolig godt mottatt og satt enormt stor pris på i Estland. Ull varmer, og hjemmestrikk varmer litt ekstra.

Noen novemberuker følte jeg at jeg ikke gjorde særlig mye annet enn å gå i skytteltrafikk mellom postkassen min og postkontoret og hjem for å sortere og telle plagg. Veldig kjekt – og litt travelt. Jeg måtte telle litt på knappene før jeg bestemte meg for å fortsette innsamlingen i 2015, men med noen små endringer er jeg klar for å organisere innsamling av strikkeplagg i år også.

I år kommer fristen for innsending til å bli en del tidligere (sannsynligvis i september/oktober) sånn at jeg har god til til å sortere og overlevere plaggene. Dessuten ønsker jeg at plagg som opererer i par (votter, sokker, pulsvarmere etc) og eventuelle sett (jakke+bukse, for eksempel) festes sammen, gjerne knytes sammen med en tråd. Jeg kommer med mer info underveis, og etterhvert som innsendingsfristen nærmer seg.

Jeg håper noen av dere har lyst til å bidra med å fylle Juleflyet 2015 med ull! Her er infoinnlegget jeg skrev da jeg sparket i gang Strikk til Juleflyet for et år siden, hvis du vil lese mer om aksjonen.

I fjor sponset Hillesvåg ullvarefabrikk strikkeaksjonen med en finfin premie, som vi trakk ut blant alle de som sendte inn bidrag. Hvert innsendte plagg ga et lodd i trekningen, og vinneren av garnpakke til pelsullpledd ble Marianne (som var en av de som sendte inn MANGE plagg!). Gratulerer, jeg har sendt deg en melding på forum.

En marihøne på hånden

Marihønen varsler godvær, lander det en marihøne på hånden din så betyr det visstnok at været skal bli bra og sommeren fin. Vi er lei av storm og vind og vann her på Vestlandet, men nå som jeg har mekket marihønevotter til fireåringen må vi vel bare tro at solen kommer. (Og hvis ikke, så har ungen i det minste fått votter til å bli i godt humør av. Der de gjemmes inni regnvottene.)

Vottene er strikket etter standardoppskriften min (som så vidt jeg vet ikke fins andre steder enn i hodet mitt), med tommelkile og god passform. Røde votter med svart tupp, og så ble prikker og øyne brodert på med kjedesting. Kjedesting er fint for oss uten store talenter innen broderi, det blir i grunnen fint selv om man knoter litt, og så går det forholdsvis raskt. Om du føler deg kallet til å finne fram brodernål for å dekorere votter eller annen strikk med kjedesting har Garnstudio en instruksjonsvideo her.

Antenner måtte marihønene også få, såklart. Godt mulig at det tok lenger tid å stæsje opp vottene enn å faktisk strikke dem, for et lite vottepar går kjapt unna.

Vottene er strikket i rød Holst supersoft (holdt dobbelt) og svart Rauma finull, totalt gikk det med rundt 35 gram. Nesten så jeg får lyst på marihønevotter selv også…

Museinvasjon

Musetøfler til fireåringen har stått på strikkelisten lenge, lenge, og nå havnet de endelig på pinnene. Oppskriften er fra Garnstudio, og for en gangs skyld brukte jeg til og med originalgarnet, Alaska fra, ja nettopp, Garnstudio. Fulgte oppskriften til størrelse 29/31, syns tøflene så i overkant gigantiske ut men håpet på at tovingen ville utrette mirakler. Fireåringen fulgte med fra sidelinjen, og uttrykte rimelig stor skepsis til hele prosjektet: "de der tøflene der, mamma, de kommer altså ikkje til å bli passelige til meg, eg har faktisk ikkje SÅ store bein!"

De to forvokste musene ble puttet i vaskemaskinen og tovet lenge og vel og godt og grundig – og kom ut igjen med ganske perfekt størrelse. Størrelse 37, that is. Min størrelse, til fireåringens store frustrasjon. Tøflene mine ser ut til å være kraftigere tovet enn tøflene på bildet i oppskriften, så jeg vet ikke helt hvor feilen ligger – men jeg har i hvertfall fått meg nye tøfler, med museører og det hele! Akkurat det jeg ønsket meg.

Forsøk nummer to. Jeg brukte masketall til en størrelse mindre enn jeg var ute etter, og slo litt av på lengdene her og der. Fireåringen var fremdeles skeptisk, men etter en heftig runde i vaskemaskinen var de to musene på steroider krympet til noenlunde riktig størrelse.

Til to par grundig tovede, varme og gode tøfler, sånn circa størrelse 37 og 30, gikk det med nesten 6 nøster (300 gram) Alaska. Pangstart på årets forsøk på garnlagerslanking!